Stem på din favoritt – Community Manager på norsk

Vi har fått inn utrolig mange innspill til norsk navn på tittelen “Community Manager”, både her på bloggen vår og på Twitter. For å kunne gjøre avstemmingen så enkel som mulig har vi satt opp en Questback-avstemning. Klikk på linken under og gi din stemme. Det er åpent frem til onsdag 30. april.

Når avstemningen er over vil vi skrive et åpent brev til Språkrådet der vi presenterer de tre forslagene med flest stemmer og ber om deres vurdering.

Stem her

Det strømmer på med stemmer. Åpent i to dager til.

Akkurat nå (kl. 08:00, mandag 28. april) har det kommet inn nesten 100 stemmer. Her er foreløpig topp ti:

1. Dialogsjef 15,90 %
2. Samfunnskontakt 12,20 %
3. Nettsamfunnsansvarlig 8,50 %
4. Nettgartner 7,30 %
5. Community-ansvarlig 6,10 %
6. Nettverkskoordinator 4,90 %
7. Webkoordinator 4,90 %
8. Nettkontakt 3,70 %
9. Nettambassadør 3,70 %
10. Dialogansvarlig 3,70 %

Vern om din favoritt. Vi sender topp 5 til Språkrådet for ekspertvurdering på onsdag.

Hjelp oss å finne det beste norske ordet for “Community Manager”

I vår sak “Hvem blir Norges første webtalsmann?” i går tok vi for oss rollen som “community manager”, som vi fritt oversatte til “webtalsmann”. Selv etter en heftig debatt på kontoret om akkurat denne oversettelsen klarte vi ikke å bli enige, så vi havnet på en grei middelvei med nettopp “webtalsmann”.

Men etter at Kristine Lowe skrev et innlegg til denne saken, der også hun stilte spørsmålstegn ved at “webtalsmann” var det rette ordet å bruke, og hvor hun synes det peker mer mot tradisjonell enveiskommunikasjon enn dagens dialogbaserte kommunikasjon, ble det veldig klart for oss. Vi kan ikke slå oss til ro med “webtalsmann” lenger.

Dere bestemmer
Hva er det beste norske ordet for “community manager”? Vi tenkte at vi først får inn så mange forslag som mulig i dag, så stemmer vi i morgen. Deretter utfordrer vi Språkrådet.

Vi kan ikke tilby hverken penger eller fruktkurv til vinnerforslaget, men en stor porsjon anseelse, respekt, autoritet, heder, honnør, kred og kudos skal vi sørge for.

Bli med og utvid det norske språket! Bruk kommentarfeltet flittig.

Hvem blir Norges første webtalsmann?

Er du i ferd med å utdanne deg og vil ha en jobb for fremtiden? Da tror flere av oss i GCI Communique at en kombinasjon av kommunikasjonsfag og kjennskap til nettkultur vil være et godt tips.

I USA har rollen som “community manager”, som vi fritt oversetter til webtalsmann, tatt av de siste årene. Personligheter som Lionel Menchaca fra Dell (en kunde av vårt moderselskap GCI Group globalt), Connie Bensen i ACDSee og Jeremiah Owyang i Forrester Research, er bare tre personer som er med å forme samtalen på nett. Alle disse opererer med fullt navn, men er likefullt ansatt på heltid for å representere sine arbeidsgivere.

Av frykt for å tråkke noen på tærne, har jeg enda ikke sett noen slike personligheter i Norge, og jeg er spent på hvilket børsnoterte selskap som er det første som ansetter en dedikert person som lytter, påvirker og engasjerer i samtalene på nett. Ja, jeg er fullt klar over at Opera har sitt eget samfunn, MyOpera.com, med mer enn en million medlemmer, og gjengen i NRK Beta er både innovative og godt synlige, men så vidt jeg vet har ingen norske selskaper ansatt en person som aktivt kommenterer i fora, følger med på blogger og administrerer grupper på Facebook på vegne av et selskap.

Er det noe som er helt sikkert, er det at det snakkes om norske bedrifter i nettsfæren. Men tar bedriftene denne samtalen på alvor? Som så ofte nevnt er første skritt i en digital strategi å lytte, både til hva samtalene dreier seg om, men også hvor samtalen føres, hvem som deltar, og hvordan språket er. Norske bedrifter vet at det snakkes om dem, men det virker som de er usikre på hvordan de skal takle denne samtalen.

Jeg vet at minst ett stort norsk selskap har begynt å snuse på en slik ansatt, men spørsmålene er mange. Hvilken avdeling skal en slik stilling tilhøre? Hvem skal personen rapportere til? Hvor stor grad av frihet skal stillingen ha? Hvordan skal informasjonsplikten i forhold til for eksempel Oslo Børs ivaretas?

Vi i GCI Communique følger denne utviklingen tett, og kommer gjerne med råd til bedrifter som enten ønsker å få bedre oversikt over samtalen eller som vurderer å ansette en dedikert webtalsmann.

Oppfordrer Jens Stoltenberg til nettengasjement

I dagens utgave av Dagbladet oppfordrer journalist Bente Kalsnes Jens Stoltenberg til å kaste seg ut i nettsamtalen, og sitert i saken er GCI Communiques seniorrådgiver Marius Eriksen.

Flere ganger siden vi startet denne bloggen har vi etterlyst større engasjement på nett fra staten, kommuner og politikere. Det er nettopp dette Dagbladet tar opp i sin sak i dag også, og nevner Sveriges utenriksminister og ivrig blogger Carl Bildt og den britiske statsministeren Gordon Brown, som nylig opprettet sin egen Twitter-konto.

Marius legger ikke overraskende vekt på hvordan bedrifter og offentlige institusjoner bør gå frem for å få oversikt over hva som skrives om dem i nettsfæren. Å lytte er første skritt i GCI Communiques strategi, noe også Marius fokuserer på. Det er ikke sagt at alle selskaper eller politikere bør blogge, men alle bør vite hvem som skriver om dem, og hva de skriver. Først deretter kan de bestemme seg for hva de skal gjøre videre. Dette er temaer vi både har snakket om med mange kunder og skrevet om her på bloggen, og noe vi kommer til å fortsette med.

Kjøper du deg god samvittighet?

Det brukes milliarder av kroner i Norge for å kjøpe seg god samvittighet, og da tenker jeg ikke på alle støttemedlemmene i Sats og Elixia. Jeg tenker på alle pengene som brukes på markedsundersøkelser, kundetilfredshetsmålinger, spørreundersøkelser og kundesentre. I følge Norsk Markedsanalyse Forening omsatte analysebransjen i 2006 for 800 millioner kroner. Med samme årlige vekst som tidligere bør de bikke milliarden i løpet av året. I tillegg brukes det mye penger  på kundesentra hos mange store og kjente bedrifter i Norge. Min påstand er at dette i stor grad avlatspenger.

Det er viktig å kjenne kundene og å vite mye om målgruppene sier du? Helt enig. Men, for det første er ikke bedriftene spesielt flinke til å bruke dataene. Hvor mange er det som systematisk bruker klagene til kundesenteret til produktutvikling, publisering på Internett eller til dialog med omverdenen?

For det andre, og det er det viktigste, anonym innhenting av data fra anonyme forbrukere, fritar bedriften fra å snakke direkte med kundene sine.  Er de redde for kundene? Begynner bedriftene å se seg litt rundt, så snakkes det allerede i dag masse om dem på nettet, for eksempel på blogger, diskusjonsfora og Facebook. Dette er en gullgruve av tilbakemeldinger til bedriften om hvordan de skal få et bedre forhold til kundene sine. De har faktisk mulighet til å snakke med dem direkte, hele tiden.

Moderne forbrukere vil bli tatt på alvor og lyttet til. Det koster selvfølgelig tid og ressurser å være tilstede i samtalen på nettet. Men jeg er sikker på at det er en god investering i det bedriften faktisk lever av, kunden! Og at det finnes penger er det vel ikke tvil om. Det er ingen grunn til å betale tiende til analysekirken uten grunn.

Dessuten tror jeg at bedre kjennskap til kunden også vil gjøre deg til en bedre og smartere innkjøper av analysetjenester. Hvorfor skal de sitte med all kunnskapen om bedriften din?

Kan vi lette samvittigheten din på en bedre måte?

140 tegn som endret alt

Kjært barn har mange navn. Å kvitre, skjelve, pipe, beve, erte, spøke eller tøyse med. Eller i presens partisipp – fnisende, kvitrende, dirrende, skjelvende, messende. 140 tegn eksakt! Den norske forklaringen av det engelske ordet “twitter” i norsk ordbok. Tilfeldig? Neppe!

Det er dette det dreier seg om, mikroblogging. Å kvitre ut det du føler der og da. Å spøke med venner og halvkjente. Å messe dine meninger. Å dele dine tanker og innhold. Og i motsetning til å blogge eller skrive en kronikk i en avis, er terskelen uhyre lav når du bare trenger å lire av deg mellom ett (1) og 140 tegn for å oppnå umiddelbar respons.

Som NRKBeta skriver i dag: Twitter-bølge i Norge. Dagbladets Jan Omdahl skriver noe av det samme der han stiller spørsmålet om Twitter er det nye Facebook. Jeg tror begge er inne på noe her.

Særlig liker jeg Omdahls setning: “…de nye folkevandringene: Nettbefolkningen migrerer fra det ene nettsamfunnet til det neste, som en gigantisk lemenflokk.” Det er dette vi har forsøkt å fortelle norske bedrifter de siste årene, men det er først når lederne selv har blitt lemmen at vi ser det når gjennom. Jeg tror endelig lemmenflokken er klar for å gå utfor stupet sammen, med oss.

Min kollega Fredrik skrev i fjor sine spådommer om hva han mente ville bli trendene i år. Han må være klarsynt! Twitter skulle komme som en rakett i Norge og bli en svært effektiv måte å nå et stort publikum raskt på. Ved å svare på noe så enkelt som “hva gjør du akkurat nå?” på under 140 tegn skulle verden bli et morsommere sted å være. Vi er på vei!

Twitter er kortversjonen for å forstå internett i 2008. Så bli med å forstå internett, bli med å kvitre!

Jeg avslutter som Fredrik skrev i sitt innlegg “Tanker fra en 1000-twitter“: Planlegger du å starte en blogg, men vet ikke om du har tid eller ideer nok, begynn med Twitter. Fyr løs dine tanker, be om respons, svar på spørsmål, legg til noen interessante personer, og se hva som skjer. Og burde din bedrift være på Twitter? Er dette en metode som kan nå akkurat dine kunder? Her er fortsatt norske bedrifter i startgropa, men dette er et spennende felt der vi i GCI Communique har flere gode ideer. Det var kanskje Twitter som fikk oss til å innse at internett i dag dreier seg om samtaler.

Vi har vår egen konto på Twitter, og alle mine kolleger er der også. Fredrik, Per, Synne, Thomas og undertegnede. Følg oss, og vi følger deg!

Jeg begynner i Norges mest spennende PR-byrå

I dag meldte jeg overgang fra jobben som informasjonsleder i Opplysningskontoret for kjøtt til GCI Communique.

Norske bedriftsledere og mange norske kommunikatører har ennå ikke tatt inn over seg at vi er på vei inn i en ny tidsalder på internett. Foreløpig er de bekymret over at ungdommen flykter fra TV, og om vi kommer til å lese nyheter på nettet eller i en papiravis i fremtiden. Disse bekymringene burde i seg selv være nok til at budsjettene bør flyttes fra reklame og over på PR. Digital PR kan være spesielt effektivt.

Disse endringene er likevel bare starten. De som vinner kommunikasjonskampen er de som tør å ta med kundene sine på en personlig dialog, og som er villige til å lytte og agere på det de får høre.

I tillegg må de som vil lykkes i fremtiden finne frem kunnskapen og kunnskapsfolkene i bedriften, og tilby nyttig kunnskap og nyttige digitale verktøy til forbrukerne.

Det nytter ikke å grave seg ned lenger. Innen to til tre år vil vi se et markert skille mellom de som lykkes og de som har feilet i det nye mediemarkedet.

Dette er en utfordring det var umulig å si nei til. GCI Communique har som uttalt mål å være det beste fagmiljøet på Digitale Media Relations (DMR), en ny fagretning innenfor PR. Med min erfaring fra digitale strategier og forbruker-PR hos Opplysningskontoret for kjøtt kan vi tilby kundene våre unike kommunikasjonssløsninger.

En jobb i GCICommunique kommer til å bli den mest spennende PR-arbeidsplassen de neste årene. Jeg er heldig som får være med fra starten.

Lurer du på noe eller ønsker et bilde, kontakt meg på mobil 930 53 555 eller e-post: tt@gcic.no