asdasdasd…

13 januar, 2014

asdasdasd

asdasdasdasdasdasd


Sidene har flyttet

3 november, 2009

Sermo Consultings blogg er flyttet, og ligger nå på www.sermo.no.

Sermo Consulting’s blog has moved to www.sermo.no.


Den utrolige reisen

1 november, 2009

På en helt alminnelig, men dramatisk høstdag for litt over ett år siden skulle våre liv endre seg dramatisk. Vi jobbet i byrået som het GCI Communique der vi planla hvordan vi skulle ta digitale og sosiale medier for alvor inn i en tradisjonell del av kommunikasjonsbransjen. Vi ble plutselig kalt inn til et allmøte der vi fikk vite at våre daværende eiere Burson-Marsteller hadde besluttet å avvikle selskapet. Hva gjør vi nå?

Etter et kvarters stillhet satt Thomas, Fredrik og jeg oss ned for å se på alternativene – det var helt åpenbart – vi måtte fortsette det vi hadde startet og brant for. Sermo Consulting var allerede i støpeskjeen. Jeg flirer i skjegget når jeg tenker på arbeidsnavnet vi hadde – JET PR (forkortelsen for Johnsen, Eriksen og Tangen).

img_6216_copy

Pangstart
En god blanding av dyktighet, flaks og god timing gjorde at vi fikk en forrykende start. Vi bestemte raskt at vi måtte snu medieoppmerksomheten rundt nedleggelsen av GCI og gikk ut offensivt med beskjeden om at vi satset videre før vi hadde etablert noe som helst. Deretter tok vi frem esset i ermet. En undersøkelse om norske bedrifters bruk av sosiale medier gjort sammen med Cision dundret inn på en dobbelside i DN og spredde seg raskt på nett.

Den offisielle etableringen i Brønnøysund skjedde 1. november og i dagene som fulgte ble alle partnerne, én etter én, ringt opp av spalten «På nattbordet» i DN – Thomas, Fredrik og undertegnede (i omvendt rekkefølge :-)). Tror ikke det er mange selskaper som har hatt alle ansatte (på det tidspunktet) profilert der.

Intens jobbing
Selv om drømmen om å etablere noe eget var blitt en realitet tok hverdagen oss raskt igjen. 15 timers dager uten lønn for alle mann måtte til å for å jobbe inn nye kunder, etablere sosiale medier som fag i kommunikasjonsbransjen, arbeide frem tjenester og arbeidsmetodikk, og ikke minst utføre de daglige prosjektene sammen med kundene som hadde valgt å satse på oss fra starten. Men det var verdt det!

Lønn for strevet fikk vi raskt i form av en åpenbar hunger etter akkurat vår nisjekompetanse i markedet. «Alle» snakket plutselig om sosiale medier, dialog, Twitter og Facebook. Samtidig var finanskrisen i full gang og markedsbudsjetter måtte kuttes kraftig. Det var på tide med en mer moderne, målrettet og kostadseffektiv måte å drive sin kommunikasjon på for landets mange bedrfiter, organisasjoner, departementer og etater.

Sosiale medier på kartet
Det er ingen tvil om at vi, sammen med noen andre dedikerte sjeler, blant annet i Colt, har klart å sette faget som handler om sosiale medier som en naturlig del av kommunikasjonsfaget og markedsmiksen forøvrig på kartet for alvor det siste året. Gjennom en mengde foredrag, undersøkelser (om journalister og Twitter f.eks.) arrangementer som Us Now og Online Spotlight, mediedebatter (den med Aabø og Kokkvold som høydepunkt), samt hundrevis av kurs og workshops har vi vært med på å endre oppfattelsen fra noe man bruker privat til noe som er viktig og nødvendig også på jobben. Det er vi stolte av!

Voksekramper og gledesrus
Suksess kommet ikke uten litt smerter, og etterspørselen har til tider vært større enn vi klarte å levere. Et luksusproblem kan man si, men det må også håndteres. Løsningen ble Twitter. Der fant vi noen av de beste ansatte en arbeidsgiver kan tenke seg. Inn fikk vi Rikke fra Burson-Marsteller, Christina (en av de beste på kullet) fra BI, Ingeborg fra Institutt fra journalistikk (som ble kjent som første ansettelse via Twitter) og Arnt fra Recommended reklamebyrå (og Norges ivrigste tvitrer). I tillegg utvidet vi vår frilanserstab med kjernekarer og verdensklassetalenter som blant annet Designer-Markus.

Der fant vi også  det som skulle bli Sermo Consulting Sweden. Peter Einarsson & Co hadde etablert et parallellunivers hos broderfolket og vi fant raskt ut at vi skulle «join forces». Og vips var vi 10 personer i Sermo Consulting i løpet av et halvt år – og vi var nordiske…

Historien i tall
Det første kapittelet i vår utrolige reiseskildring er skrevet og for at ikke dette innlegget skal bli på flere sider, vil jeg forsøke å oppsummere resten av det første året i tall her til slutt.

113 har søkt jobb hos oss
4 har fått jobb så langt (flere vil få det)
629 innkommende telefoner fra mulige nye kunder er besvart
0 utgående telefoner til mulige nye kunder
47 nye kunder har kommet inn (Blant annet Color Line gjennom stor pitch)
102 prosjekter gjennomført

378 personer er kurset
2.683 personer har hørt oss på foredrag
189 personer har gjennomført egen workshop

159 blogginnlegg skrevet
612 kommentarer mottatt
53.976 besøkende på bloggen

29.554 mottatte e-post
18.326 besvart

2.231 venner på Facebook
39.782 følger oss på Twitter

Tusen takk til alle som har bidratt til et så begivenhetsrikt år, alle kunder som har stolt på oss, alle kontakter vi har knyttet til oss, alle som har hørt oss snakke om faget og alle som  hjulpet oss med å gjennomføre prosjekter. Dette er bare starten!


Google Reader for nybegynnere

27 oktober, 2009

Et av verktøyene jeg bruker mest i min jobb, er Google Reader (GR heretter, sånn for enkelhets skyld). For oss som overvåker nettet som en del av jobben ved hjelp av RSS-abonnementer, finnes det mange tekniske løsninger, men GR er en enkel og god løsning.

GR er et veldig godt verktøy for samling, organisering og deling av feedene man har gående på nyheter, blogger og så videre. Vi anbefaler ofte GR til våre kunder og når vi er ute og holder kurs og foredrag, men opplever også at mange ikke vet hva det er eller hvordan man skal bruke det. Derfor tenkte jeg å lage en aldri så liten bruksanvisning, Google Reader steg for steg.

Det første man må gjøre for å komme i gang med GR, er å opprette en Gmail-konto, hvis man ikke har det allerede. Når det er gjort, ser man at det også har dukket opp en del tilleggstjenester. Disse ligger i lenkeform øverst til venstre på siden:

Gmailillustrasjon

Utsnitt av min Gmail-side. Den er rosa, men det trenger ikke din å være.

Øverst til venstre ser vi at vi også har fått Google Calendar, Documents og Reader (Google Leser hvis man velger seg norsk). Kalenderen og Docs er også veldig gode verktøy, da de, som alt annet her, både kan deles og er tilgjengelige fra en hvilken som helst maskin som er koblet til internett. Men det er altså GR vi skal fokusere på her.

Hvis du for eksempel er interessert i å følge med på alt som sies om traktorer i norske aviser, går du til din favorittsøkemotor (Google, Bing eller Kvasir eller andre) og søker opp ordet der. Når du har gjort det, kopierer du URL-en (nettstedsadressen), og går inn på GR-siden din igjen. Der finner du en knapp hvor det står «Add a subscription». Klikk på den knappen, og lim inn URL-en i boksen som kommer opp. Trykk enter, og voila! Du har ditt første abonnement. Hvis du vil ha søk gående på flere ord, gjentar du bedriften. Nå begynner siden din å se omtrent slik ut (bortsett fra søkeordene):

readerillustrasjonI menyen til venstre, under Subscriptions, får du listen over søkeordene du har lagt inn. Hvis de står med uthevet skrift, betyr det at de inneholder elementer som ikke er lest. Jeg har i tillegg laget en mappe som heter «nyhetsfeed», hvor jeg har sortert inn de søkene som hører hjemme her. Slike mapper lager du under «settings», som du finner øverst til høyre på siden.

I det store bildet midt på siden, får du en smakebit på hva treffene dine inneholder. Også her indikerer uthevet skrift at elementet ikke er lest. For å se hele siden slik den fremstår i det opprinnelige mediet, klikker du bare på overskriften. Nederst på hvert element finner du også en rekke valgmuligheter for hva du kan gjøre med det, utover å lese det. Her kan du for eksempel merke innlegg med en stjerne, og på den måten finne tilbake til det senere (i rubrikken Starred Items). Du kan også dele de mest interessante innleggene med andre GR-brukere i ditt nettverk. Det kommer opp i listen «People you follow» i spalten til venstre på siden (illustrert på bildet med Sermos egen frjohnsen).

Slik fungerer altså Google Reader. Det er som sagt et svært nyttig verktøy når man har behov for å følge med på flere temaer og flere steder, noe man jo sjelden har tid til. Og skulle det være noe mer du lurte på om RSS og overvåkning, vil jeg anbefale deg å ta en ørliten titt på CommonCrafts RSS in plain English.

Lykke til!


Aabø, Kokkvold, Johansen — bedre uten Twitter?

2 oktober, 2009

Debatten om journalistikken, kommunikasjonsfaget og framtida raser, både på Twitter (her representert ved @IdaAa), på blogg og i spaltene i bransjemediene om dagen. Vi i Sermo har vært aktive på siden som hevder at sosiale medier bringer både journalistikken og kommunikasjonen et skritt videre.

skrivemaskinOg det mener jeg, for vårt fags og for journalistikkens del. (For ordens skyld: Jeg har vært journalist i nesten 10 år og jobbet på Institutt for journalistikk før jeg begynte i Sermo, så det er et fag jeg synes jeg kan ha en formening om.)

Men dette gode spørsmålet fra Aage Myksvoll fikk meg til å tenke: «Blir enkelte personer bedre hørt av å ikke være i sosiale medier»? Det følgende er bare halvveis ferdigtenkte tanker, og jeg er ikke helt enig med meg selv hele veien, så her tar jeg gjerne innspill.

La oss for det første se sosiale medier under ett — det blir fort mye snakk om Twitter eller ikke Twitter. Det mener jeg er meningsløst. Twitter kan til og med tenkes å være øøøørlite grann hypet av journalister og teknohuer det siste halvåret.

Hvis vi snakker om sosiale medier som paraplybegrep; kan man oppnå noe ved å holde seg borte? Jeg tror svaret er et betinget ja.

1. En mer polarisert debatt

Jeg mener både Per Edgar Kokkvold og Jarle Aabø skylder bransjen sin å holde seg oppdatert ved å bruke de verktøyene som utvikler fagene de representerer. Og det er meg til stor glede at Kokkvold nå varsler sin inntreden på Twitter. Han er en mann jeg respekterer høyt og tror kan bidra til sosialmedie-fellesskapet. Men jo, man oppnår noe ved å holde seg borte: En mer opphetet debatt enn om Kokkvold og/eller Aabø hadde møtt Twitter-fantastene på deres egen hjemmebane, korrigert feilsiteringer, nyansert oppfatninger osv. Så kanskje har de lykkes i å bringe debatten et steg videre.

2. Fortsatt saklig og «opphøyet» omdømme

En del kompetente personer er vant til å uttale seg med stor tyngde, omtrent som om de «avgir fasit» i et spørsmål. Men i de sosiale mediene handler alt om dialog, og man kan i alle fall ikke regne med å være uimotsagt. Så hvis man opptrer i sosiale medier fordi man føler at man må, og ikke fordi man har lyst, kan man kanskje bli tillagt mindre autoritet enn man er vant til. For det er utvilsomt en del snakk om middagslaging, slanking, trening og andre personlige temaer i de sosiale mediene, og det kan være noe man ikke ønsker å blande ut autoriteten sin med. (Takk til Håkon Mork og Storm for innspill til dette punktet.)

Flere etablerte autoritetspersoner har klart overgangen godt, blant dem Aftenpostens Knut Olav Åmås og E24-kommentator Elin Ørjasæter. Det tror jeg beror mye på å omfavne dialogen. Men er du skeptisk til dialog og føler deg presset inn i sosiale medier, er det ikke garantert at du tjener på å entre arenaen.

3. Spisse egen eksisterende kompetanse

Noen er kjempegode på det de driver med i dag. Ære være dem for det. Og kanskje har du kunder/målgrupper som ikke er opptatt av sosiale medier. Da er det ikke noe galt i å dyrke spisskompetansen sin. Kommunikasjon er et fag der du etterhvert må kunne tilby kundene «full pakke». Men i andre fagområder enn media er sosiale medier kanskje enda ikke et must, men en bonus.

Det er nok et større spørsmål hva du går glipp av ved å ikke være til stede, enn hva du oppnår ved å være fraværende. Men det får bli filosofering for en annen bloggpost.

Foto:

http://www.flickr.com/photos/valerianasolaris/ / CC BY 2.0

Per, du lyver!

30 september, 2009

Dette innlegget ble publisert på E24 på mandag. Det er ment som noen betraktninger rundt kommentaren til Per Valebrokks «Blytung vaktbikkje» i søndagens VG og på E24.no på mandag.
Hvor ligger fremtiden for journalistikken? I en uke har diskusjonen gått frem og tilbake rundt temaer som Twitter, sosiale medier og journalisters privatliv. Som i politikken har det dannet seg to klare blokker – de som ser at fremtiden er her nå og de som tviholder på gamle prinsipper.

I sin gjestekommentar i Søndags-VG setter Per Valebrokk generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund, pressens Peer Gynt, grundig på plass. Det er tydelig at det sitter mange ved det bordet; der Kokkvold og andre jamrer sine holdninger til journalistikken.

Valebrokk:«Nei, jeg gjør ei!»
Kokkvold: «Nå, så bann på det er sant!»
Valebrokk: «Hvorfor banne?»
Kokkvold: «Tvi, du tør ei! Alt i hop er tøv og tant!»
Valebrokk: «Det er sant – hvert evig ord!»

Kanskje var Ibsen fremsynt i sin åpning av Peer Gynt, der han på en usedvanlig passende måte klarer å oppsummere Per Valebrokks kulminasjon av Twitter-debatten som har rast den siste uken i Journalisten, Kampanje, E24, en rekke blogger og ikke minst på Twitter selv. En debatt som ble startet med at undertegnede skrev et motinnlegg til Jarle Aabøs ti antibud til bruk av Twitter.

«Det kan i virkeligheten aldri bli mediebedriftenes primæroppgave å tilfredsstille publikums behov,» har Kokkvold skrevet i en kommentar i Dagens Næringsliv. Og han lurer på hvorfor annonseinntektene har sviktet i de trykte mediene den siste tiden?

Får oss på innsiden
I følge Kampanje mener Kokkvold også at pressefolk ikke skal mene noe som helst. Til unnsetning kommer Valebrokk med deilige og kloke motspill som: «Debattfora, blogger og sosiale medier som Facebook og Twitter fører leseren og redaktøren nærmere hverandre», «Twitter er full av pressefolk fordi det er en god mulighet til å gi og få informasjon», «På Twitter betyr raushet og åpenhet alt. Den som gir, den får» og ikke minst: «Twitter handler ikke om å digge seg selv, men det handler definitivt om journalistikk».

Det siste året har nyhetsbildet vært mer fylt av Twitter-stoff enn mye annet. Som Valebrokk så sant påpeker, har denne kanalen i tillegg både vært nyhetsledende og grensesprengende i mange saker. Den har fått oss på innsiden der ingen journalister er eller får tilgang. Det er her «dagens medievirkelighet preges og skapes”.

Kokkvold og hans likesinnede er Peer Gynt i et nøtteskall. En liten porsjon av Gynts kjærlighet Solveig representerer godt Valebrokk (og for så vidt undertegnede). Tålmodighet skal til for å få til endringer. Motsetninger skal til for å få til en god debatt. Som i diktene og eventyrene er det stort sett de som tør å gjøre noe nytt og annerledes som vinner. Så også i denne debatten.

Journalistikken utvikler seg
Derfor er det på tide å løfte den opp noen hakk. Det handler ikke om Twitter. Det handler om utvikling og en naturlig evolusjon av journalistikken og kommunikasjonsfaget for øvrig.

Det er lett å miste perspektivet på hva utviklingen mot dialog på internett nødvendigvis må ha å si for journalister og kommunikasjonsrådgivere. Jeg har skrevet og sagt det utallige ganger de siste årene, men jeg gjentar det gjerne igjen. Det handler ikke lenger om deg, men om dem. Det handler ikke om teknologi, men om kommunikasjon. Sosiale medier er ikke en ropert, men et høreapparat. Og kanskje det viktigste av alt — det er ikke lenger «vi» folk er opptatt av, men «jeg».

Målet er ikke å kontrollere samtalen, målet er å muliggjøre, inspirere, lære og ikke minst engasjere. Dette gjelder i aller høyeste grad også i journalistikken.

Endrer perspektiver
Med dette perspektivet bør nok Kokkvold gjøre seg noen nye tanker om hva fremtiden for faget bringer. Hva skal til for at han kan finne sin Solveig. Det er ikke noe nytt med sosiale medier, sosiale nettverk eller debattfora. Vi har alltid snakket sammen. Men nå er plattformen Internett som kommunikasjonsfasilitator her, tilgjengelig for alle, hele tiden; journalister, bedrifter, organisasjoner, privatpersoner og politikere. Viktigst av alt – det endrer en del perspektiver for alle, enten man vil eller ikke.

Enig blir de nok aldri, Per og Per. Som Martine Aurdal uttalte i Kampanje: «Vi får være enige om å være uenige».

Så avslutningsvis håper jeg Per (Valebrokk) får siste ordet: «Vi treffes på siste korsveien, Per (Kokkvold); og så får vi se om —; jeg sier ikke mer»

Ruller videre
På Dagbladet  har de tatt tak i vitsestorm mot Kokkvold
Kampanje refererer også til samme sak


Jarle Aabø lever i fortiden!

22 september, 2009

three monkeysJarle Aabø og jeg lever i to forskjellige verdener.

Etter å ha lest artikkelen «Twitter flytter grenser» på journalisten.no innser jeg at kommunikasjonsbransjen fortsatt lever i steinalderen på en del områder.

I sin tipunkts liste over hvorfor Twitter ikke fungerer for journalister eller informasjonsrådgivere viser Aabø at han har dyppet tærne sine i fremtidsvannet og funnet det for varmt og ubehagelig.

Oppdatert: 23. september bruker Aabø sin spalte på E24 til å gjenta og utdype sine meninger om Twitter under tittelen «Journalister og Twitterfjas». Hans viktigste poeng er valid nok; hva skal journalister bruke Twitter til? Men Aabø er samtidig like opphengt i Twitter og Martine Aurdal som kirken er i folks seksualvaner, det er ikke nødvendigvis fruktbart. Han mister samtidig perspektivet på hva utviklingen mot dialog på Internett nødvendigvis må ha å si for kommunikasjonsrådgivere og journalister. Det er synd, fordi han burde se muligheter mer enn problemer. For å se perspektivene her, så vil vi anbefale å lese (papir!) Brian Solis bok «Putting the Public back in Public Relations». Kommunikasjon på Internett handler ikke om Twitter, men om å være tilstede der interessegruppene dine er og føre en dialog i et språk de forstår.

En undersøkelse vi utførte sammen med Cision i sommer viste at norske journalister omfavner Twitter og bruker det til alt fra research til relasjonsbygging.

Det er bekymringsverdig for kundene at Jarle Aabø og andre i bransjen fortsatt betrakter seg som informasjonsrådgivere og ikke ser verdien av toveiskommunikasjon.  De virker redde for nye kommunikasjonsformer. I dagens mediebilde har du ikke behov for kontroll med mindre du har noe å skjule. Og har du et dårlig produkt, kan ikke en informasjonsstrategi beskytte deg.

Gode produkter, selskaper, tjenester og ansatte tåler, og ønsker, åpenhet og dialog med sine omgivelser. Dette åpner spesielt Internett, og særlig sosiale medier, for. Et godt eksempel er Dell, som benytter hele spekteret av sosiale tjenester på Internett. Ved å være oppsøkende, lytte aktivt og delta i samtalen har de kuttet antall henvendelser til kundeservice med over 35 prosent, avverget en rekke potensielle kriser og solgt PCer på Twitter for over 2 millioner dollar, for å nevne noe.

Norsk nærings- og organisasjonsliv er i ferd med å forstå fremtiden. Kampanje refererte i går Dataforeningens undersøkelse der næringslivet og organisasjoner sier at de vil doble aktivitetsnivået i sosiale medier neste år.

Her er Sermo Consultings ti grunner til at Twitter og andre sosiale medier fungerer til de grader for journalister og kommunikatører:

  1. En ekstremt målrettet kanal for dialog. Helt nye muligheter for segmentering og målgruppetenkning
  2. Åpner for personlig relasjon til journalister/rådgivere, politikere og andre opinionsledere
  3. Kortformen krever presise formuleringer. Har du en relevant, konkret melding, får du gjennomslag
  4. Presist, konkret språk reduserer muligheten for misforståelser
  5. Deltakelse i sosiale medier gir rådgivere innsikt i interessegrupper. Effektiv twitterbruk er viktig tidsbruk for en journalist og rådgiver
  6. Er et viktig redskap for å bygge troverdighet som moderne journalist eller rådgiver
  7. Avhengighetsskapende :-)
  8. Skaper entusiasme i og for omgivelsene dine
  9. Løpende mulighet for dialog, kunderelasjon og krisehåndtering
  10. Vil føre til presseomtale og twittermeldinger i VG.

(P.S. Alle punktene over er kortere enn 140 tegn)

Innlegget er også lagt ut på Kampanje


Følg

Få nye innlegg levert til din innboks.