Aabø, Kokkvold, Johansen — bedre uten Twitter?

2 oktober, 2009

Debatten om journalistikken, kommunikasjonsfaget og framtida raser, både på Twitter (her representert ved @IdaAa), på blogg og i spaltene i bransjemediene om dagen. Vi i Sermo har vært aktive på siden som hevder at sosiale medier bringer både journalistikken og kommunikasjonen et skritt videre.

skrivemaskinOg det mener jeg, for vårt fags og for journalistikkens del. (For ordens skyld: Jeg har vært journalist i nesten 10 år og jobbet på Institutt for journalistikk før jeg begynte i Sermo, så det er et fag jeg synes jeg kan ha en formening om.)

Men dette gode spørsmålet fra Aage Myksvoll fikk meg til å tenke: «Blir enkelte personer bedre hørt av å ikke være i sosiale medier»? Det følgende er bare halvveis ferdigtenkte tanker, og jeg er ikke helt enig med meg selv hele veien, så her tar jeg gjerne innspill.

La oss for det første se sosiale medier under ett — det blir fort mye snakk om Twitter eller ikke Twitter. Det mener jeg er meningsløst. Twitter kan til og med tenkes å være øøøørlite grann hypet av journalister og teknohuer det siste halvåret.

Hvis vi snakker om sosiale medier som paraplybegrep; kan man oppnå noe ved å holde seg borte? Jeg tror svaret er et betinget ja.

1. En mer polarisert debatt

Jeg mener både Per Edgar Kokkvold og Jarle Aabø skylder bransjen sin å holde seg oppdatert ved å bruke de verktøyene som utvikler fagene de representerer. Og det er meg til stor glede at Kokkvold nå varsler sin inntreden på Twitter. Han er en mann jeg respekterer høyt og tror kan bidra til sosialmedie-fellesskapet. Men jo, man oppnår noe ved å holde seg borte: En mer opphetet debatt enn om Kokkvold og/eller Aabø hadde møtt Twitter-fantastene på deres egen hjemmebane, korrigert feilsiteringer, nyansert oppfatninger osv. Så kanskje har de lykkes i å bringe debatten et steg videre.

2. Fortsatt saklig og «opphøyet» omdømme

En del kompetente personer er vant til å uttale seg med stor tyngde, omtrent som om de «avgir fasit» i et spørsmål. Men i de sosiale mediene handler alt om dialog, og man kan i alle fall ikke regne med å være uimotsagt. Så hvis man opptrer i sosiale medier fordi man føler at man må, og ikke fordi man har lyst, kan man kanskje bli tillagt mindre autoritet enn man er vant til. For det er utvilsomt en del snakk om middagslaging, slanking, trening og andre personlige temaer i de sosiale mediene, og det kan være noe man ikke ønsker å blande ut autoriteten sin med. (Takk til Håkon Mork og Storm for innspill til dette punktet.)

Flere etablerte autoritetspersoner har klart overgangen godt, blant dem Aftenpostens Knut Olav Åmås og E24-kommentator Elin Ørjasæter. Det tror jeg beror mye på å omfavne dialogen. Men er du skeptisk til dialog og føler deg presset inn i sosiale medier, er det ikke garantert at du tjener på å entre arenaen.

3. Spisse egen eksisterende kompetanse

Noen er kjempegode på det de driver med i dag. Ære være dem for det. Og kanskje har du kunder/målgrupper som ikke er opptatt av sosiale medier. Da er det ikke noe galt i å dyrke spisskompetansen sin. Kommunikasjon er et fag der du etterhvert må kunne tilby kundene «full pakke». Men i andre fagområder enn media er sosiale medier kanskje enda ikke et must, men en bonus.

Det er nok et større spørsmål hva du går glipp av ved å ikke være til stede, enn hva du oppnår ved å være fraværende. Men det får bli filosofering for en annen bloggpost.

Foto:

http://www.flickr.com/photos/valerianasolaris/ / CC BY 2.0

Ny statlig informasjonspolitikk – kjør debatt

31 mars, 2009

hgr_opera2_200x143Fornyingsminister Heidi Grande Røys har i dag lagt frem et utkast til ny statlig informasjonspolitikk.

- I all sin kommunikasjon skal staten legge vekt på åpenhet og medvirkning, og staten skal nå ut til alle. Folks krav til staten har økt de siste årene. I dag forventer innbyggerne raske svar, åpenhet og at vi tar i bruk nye kanaler. Derfor er det på tide at vi får en kommunikasjonspolitikk som svarer på utfordringene, sier Grande Røys.

Etter en rask gjennomlesing er det tydelig at det er et ønske om dialog med borgerne. Dessverre er det vanskelig å se hvordan det ønsket skal omsettes til handling. Selve ordet dialog er kun nevnt to ganger, en gang i innledningen og en gang i et avsnitt om internkommunikasjon. Jeg savner en presisering i selve politikken av hvordan offentlige kommunikatører ønsker å ta i bruk ny teknologi og gå over til reell kommunikasjon.

Selve denne høringen burde jo være en gylden sjanse! Staten jobber også med retningslinjer for sosiale medier, og da lurer jeg på hvorfor de ikke bruker anledningen til å teste dialog? Hvorfor er ikke denne høringssaken lagt ut på en blogg eller på en wiki hvor vi kan diskutere den åpent?

Siden staten ikke har gjort det, så gjør vi det. Her finner du høringsutkastet og kommenter gjerne på bloggen vår. Vi lover å sende inn alle innspill til fornyingsministeren.

Oppdatert 3. april: Gledelig utvikling, Fornyingsdepartementet har startet en blogg hvor alle kan kommentere høringsutkastet til ny statlig informasjonspolitikk. Bra! Da foreslår jeg at det neste blir en konferanse om statlig informasjonspolitikk med en god debatt.


Kommunikasjonsevolusjon, ikke revolusjon

26 mars, 2009

I Dagens Næringsliv i dag skriver konsernsjef i Creuna Arne Hjeltnes et innlegg om endringene i kommunikasjonslandskapet. Han gir et godt bilde av dagens utfordringer, der selskaper kutter kraftig i reklame- og markedsbudsjettene og skriker etter alternative metoder for å nå målgruppene sine. «Forbrukaren er fri og det er uavgrensa tilgang på alt, heile tida». Nettopp!  Jeg er enig i alt han skriver, men pirkete som jeg er reagerer jeg på to spesifikke ord — markedsføring og kommunikasjonsrevolusjon. Disse to ordene viser dessverre at det er et stykke å gå, når selv de som er blant de beste i bransjen i bunn og grunn tenker tradisjonelt.

Markedsføring har i følge Wikipedia et tradisjonelt fokus på produktene. I praksis vil markedsførere velge ut en eller flere målgrupper, posisjonere bedriftens produkter eller tjenester mot målgruppen, og bruke prissetting, kommunikasjon og atferd til å skape assosiasjoner som gir bedriften en verdifull plass i kundenes bevissthet. I mitt hode er dette en systematisering av monolog. Av den grunn blir det feil å bruke ordet markedsføring i sammenheng med dialogen som føres på Internett. Kommunikasjon derimot er mer presiserende. Det er som jeg sier hver gang jeg holder et foredrag eller har et møte med en kunde; det handler ikke lenger om deg, men om dem (målgruppen). Det handler ikke om teknologi, men om kommunikasjon. Internett er ikke en kanal, men en plattform. Dette er ikke en ropert, men et høreapparat. Og kanskje det vanskeligste av alt — det er ikke lenger vi folk er opptatt av, men jeg. Målet er ikke å kontrollere samtalen, målet er å muliggjøre, inspirere, lære og ikke minst engasjere målgruppen. Det siste kan markedsføring være eksepsjonell til. Det andre kan kun kommunikasjon og dialog bidra til.

evolution

Kommunikasjonsrevolusjonen er et annet uttrykk jeg bet meg fast i. Revolusjon er en fundamental, akselererende endring og knyttes ofte til samfunnsendringer. Det har ikke vært en revolusjon i kommunikasjonsfaget. Endringen er rett og slett ikke fundamental nok. Den er drevet av forbrukeren over tid og ikke av bransjen, og må derfor sees på en naturlig prosess og tilpassing til markedet. Vi er derfor en del av, og midt inne i, en evolusjon. Evolusjon er en mer langsiktig og gradvis endring, i motsetning til revolusjon. Vi mennesker har snakket med hverandre over hekken i noen generasjoner. Vi har sittet til bords i selskaper og konversert. Vi har spurt fremmede om veien. Vi har engasjert medmennesker gjennom dialog lenge. World Wide Web er tjue år i år, og siden inntoget av dette fenomentet har vi gradvis overført vårt dagligliv til denne plattformen. Det er ikke noe hokus pokus med nye medier, sosiale medier, sosiale nettverk, debattfora eller plattformen Internett som kommunikasjonsfasilitator. Den er der, tilgjengelig for alle, hele tiden, bedrifter, organisasjoner, privatpersoner og politikere. Det er bare å bruke vanlig høflighet og ydmykhet, så er også du klar for den nye mediehverdagen.

Men, du er på rett spor og milevis forran tradisjonelle PR- og reklamebyråer. Framtida ER nett no. Men driveren er ikke søk og sosiale nett. Det er ikke det folk flest bruker tiden sin på. Driveren er deg og meg, og sammen skaper vi kommunikasjonsevolusjon.


Nordenpremiere på US NOW 4. mars – NYTT TIDSPUNKT OG STED, SAMME DATO!

26 februar, 2009

us-now

Som kunde, samarbeidspartner eller del av vårt nettverk ønsker vi deg hjertelig velkommen til vinterens store happening for deg som er nysgjerring på hvordan det nye medielandskapet endrer seg, og selvfølgelig for deg som allerede er sosial medieentusiast.

Vi er stolte over å kunne presentere Norden-premieren på filmen “Us Now” som handler om nettopp hvordan Internett har endret måten massene er med på å påvirke samfunnet og hvordan vi som deltakere på nettet er med på å utfordre hele kommunikasjonstankegangen.

Us Now er et dokumentarfilmprosjekt om kreftene bak massesamarbeid, myndigheter og Internett. Us Now forteller historiene om nettsamfunnene som utfordrer de eksisterende samfunnshierarkiene. For første gang får vi et innblikk i hvordan de ledende tenkerne innenfor deltagende styring tror fremtiden til myndighetene blir.

Les mer: http://www.usnowfilm.com/

Hvor: Sal 2, Vika kino i Oslo  (film + debatt) og Posthallen (fest)
Når: 4. mars fra klokken 15.30 – 18.30 (film + debatt) + 19:00 – sent (fest)
Vil du være med? Send oss en mail på usnow@sermo.no

Filmen vil vises fra 16.00-17. 00. Paneldebatten vil vare fra 17.15-18.15. Filmens regissør Ivo Gormley vil være til stede og presentere filmen.

Debatt: Velkommen til Facebook-demokratiet
Vi stiller spørsmålet: Kan vi alle regjere? Hva er konsekvensene av sosiale medier for det politiske Norge, for den norske staten, bedrifter og organisasjoner? Hvilke demokratiske muligheter ligger i de sosiale mediene? Og hvilke utfordringer står vi overfor i Facebook-demokratiet?

UsNow
Arrangementet åpner med en visning av dokumentarfilmen «Us now» (Skandinavisk premiere), om de vidtrekkende implikasjoner sosiale medier vil få for samfunnet vårt.

Filmen viser dette gjennom en rekke eksempler fra Storbritannia på hvordan borgere har gått sammen om å styre større og mindre prosjekter og hvordan sosiale medier påvirker oss allerede i dag. Filmens sentrale spørsmål er nettopp: «Can we all govern?»

FEST: Etter film og debatt fortsetter vi til Posthallen der det blir fest utover kvelden – Oslo Tweet-up og Social Media Meet-up Winter 2009. DJ, rimelig barmeny og generelt hyggelige priser i baren.

Panel
Bård Vegar Solhjell, blogger, kunnskapsminister og nestleder i Sosialistisk Venstreparti
Heidi Nordby Lunde, blogger og Høyre-politiker
Jan Omdahl, mediekommentator Dagbladet
Lillian Olsen, daglig leder Halogen AS
Thomas Tangen, partner Sermo Consulting AS

Arrangør er Sermo Consulting og Halogen, i samarbeid med Cision og BI


It’s not about me

20 januar, 2009

barack1

Obama fant sjelen i det sosiale nettet og ble valgt på en bølge av velvilje fra internettgenerasjonen. Nå er han president. Vil fokuset på åpenhet og dialog fortsette? Eller må vi vente til neste valg før den 44 presidenten finner frem den sosiale verktøykassen igjen?

Da Barack Obama talte på lunsjen på Capitol etter innsettelsen gjentok han nesten de samme ordene som han brukt mange ganger tidligere; It’s not about me. It about all the people outside this room.
Det passet seg bare ikke så bra å si; «It’s not about me, it’s about you» i et rom fullt av tidligere presidenter, vise-presidenter og senatorer.

For meg er disse ordene grunnen til at han er president i dag, og ikke Internett og sosiale medier som mange peker på.

For all del, de som vil lære hvordan de skal bruke sosiale medier for å lykkes i all markedsføring, kan lære mye av å lese blogger som denne.

Men det viktigste Obama og hans rådgivere har forstått er at sosiale medier ikke handler om teknologi, men å handle etter et prinsipp; Det handler ikke om meg, men om deg! Bruker du, din organisasjon eller din bedrift dette prinsippet, så har du tatt et langt steg mot å lykkes i dialogen med alle som betyr noe for deg.

Derfor er det svært spennende å se om Barack Obama og hans stab har klart å leve etter sine prinsipper når de har flyttet inn i det Hvite Hus. Fremtredende medier som Wired er tvilende til om det lar seg gjøre. Jeg må også si jeg stiller meg i rekken av tvilere til om dialogen blir et like fremtredende trekk ved kommunikasjonen nå som tidligere.

Det jeg ikke tviler på er at kommunikasjonen på Internett kommer til å bli noe av det beste vi har sett, og et kjapt blikk på Det hvite hus sin hjemmeside bekrefter det. Dette er rett på sak og en klar forbedring fra forrige stab. Du får raskt oversikt over de viktigste sakene, menneskene, historien og hjemmesidene har en blogg! Innholdet er til fritt bruk, og det blir trukket frem av flere som positivt. Det er imdlertid liten mulighet for direkte dialog, et skjema for å gratulere og komme med forslag er vel det nærmeste. Men det er jo greit for presidenten å ha en mailingliste på noen millioner mennesker han kan nå direkte.

«Office of Public Liaison» sier imidlertid de skal komme med flere initiativ for å bedre dialogen i ukene som kommer. Vi gleder oss til å se!

I mellomtiden kan du følge Obama og Det hvite hus på Twitter: twitter.com/TheWhiteHouse (jeg har ikke fått bekreftet om Det hvite hus faktisk står bak kontoen).

Dagbladet skriver mer om valgkamp og Internett i dag (3.2.2009)


Facebook-press fjerner Grandiosa-paprika

13 januar, 2009

grandiosaMange vil sikkert kalle dette årets agurk, og vi er ikke halvveis i januar enda, men både VG og Dagbladet (og en rekke andre medier) presenterer i dag nyheten om at Stabburet har gitt etter for presset fra 2.000 Facebook-medlemmer og lanserer en Grandiosa-variant uten paprika. Om dette kommer til å øke antallet fraværsdager grunnet skjørbuk blant norske studenter skal jeg ikke spekulere i, men det er spennende å se at norske bedrifter lytter til nettbrukerne og faktisk gjør noe.

Coca-Cola fikk også betydelig omtale da de relanserte Urge på halvannen liters flasker i fjor, og kanskje er dette en begynnende trend. Dette understreker viktigheten av å ha god oversikt over hvor det snakkes om merkevarer på nett, og en plan for hvordan man skal respondere til nettsamtalen. Allikevel er det lov til å være litt skeptisk til denne typen reaksjoner på grupper i sosiale medier. Hvor mange medlemmer må en Facebook-gruppe ha før du som bedriftsleder må ta konsekvensen av det gruppen ønsker, og hvordan kommuniserer du med gruppen? Dette er upløyd mark for mange, og det blir spennende å se hvordan norske bedrifter takler utfordringen.


Kan norske bedrifter lære av U.S. Air Force?

12 januar, 2009

At forsvaret har en forkjærlighet for prosedyrer, forkortelser og diagrammer kommer neppe som en overraskelse for de av oss som har avtjent våre måneder med verneplikt. Men noen ganger slår forsvaret, i dette tilfellet våre allierte i U.S Air Force, til med et diagram som faktisk kan brukes til noe fornuftig.

«Air Force Web Posting Response Assessment V.2″ oppsummerer på en enkel måte hvordan ansatte i det amerikanske flyvåpenet skal opptre i forhold til blogger, og det er mye å lære her, både for norske bedrifter og personer som blir omtalt i blogger, diskusjonsgrupper eller i media generelt. I diagramform blir det nesten banalt enkelt, og på stående fot kan jeg ikke se at USAF har glemt noe åpenbart heller. Men vil dette fungere i Norge?

usaf_blog_gif


Nettdebatt – en seier for demokratiet?

25 september, 2008

I dagens Aftenposten debatterer debattant og blogger Heidi Helene Sveen (alias HvaHunSa) om nettdebatt. En debatt om en debattform som er tilgjengelig og fri for alle. Det eneste sanne debattforum. Måtte den skape debatt!

Et velformulert innlegg, helt etter mitt hjerte, som fortjener innramming og opphøyelse til herligheten. Det er ingen som skriver setninger som: «de etablerte autoriteters kolonisering av det offentlige ordskiftet…» lenger. Men nok om formulering, og mer om tema.

Det er uten tvil slik at oppblomstringen av nettdebatter og blogger representerer en stor seier for demokratiet. De siste årene har vi fått en unik mulighet som ikke var der før. Vi kan snakke med store deler av gjengen, kretsen, Norge, ja verden, direkte, hele tiden.

Igjen må jeg bare føre meg inn i enighetsprotokollen til hva hun HvaHunSa sa:

Det å kunne delta med egen stemme i en selvstendig dialog med samfunnet rundt, vil stimulere til meningsdanning, fellesskapsfølelse og personlig utvikling.

Jeg ser nå at dette blogginnlegget blir en øvelse i «klipp-og-lim», men av og til kan det være deilig å hete Dieter Neuendorf, og bare dilte etter Wirkola – sølv er ikke nederlag. Jeg har også sett med glede at dagens generasjon (nettgenerasjonen som er oppvokst uten kjennskap om et samfunn uten Internett) er langt mer øvet i å avkle forsøk på overtalelse enn tidligere generasjoner. I innlegget Dagbladet-koden som min kollega skrev for noen dager siden, ble det en het dabatt om Dagbladets stadig avslørte forsøk på kynisk manipulasjon av leserne sine.

En borgerplikt?
I Wikipedia står det en fin definisjon på hva et statsborgerskap innebærer (på engelsk)

Citizenship is membership in a community (originally a city or town but now usually a country) and carries with it rights to political participation; a person having such membership is a citizen … Citizenship status often implies some responsibilities and duties under social contract theory. «Active citizenship» is the philosophy that citizens should work towards the betterment of their community through participation … and other such efforts to improve life for all citizens.

Deltagelse i nettdebatter, blogging og forøvrig all tilstedeværelse på Internett er bemerkelsesverdig lik i definisjonen – i hvert fall et velfungerende et.

Så avslutningsvis må jeg bøye meg i støve og kaste meg på i debatten FOR nettdebatten, og si meg så utrolig enig i at passivitet er vår tids største trussel mot demokratiet, og at det derfor er en befrielse å se at det som utfolder seg på nettet i dag, er alt annet en likegyldighet. Vi tar våre pliker som aktive borgere alvorlig.

@HvaHunSa: Måtte du få rett i din spådom om at nettdebatter og blogger blir den viktigste forbindelseslinjen mellom folkets egenopplevde virkelighet og maktapparatet som skal forvalte og utvikle demokratiet.


Et godt digitalt valgår?

15 september, 2008

Da er det ett år igjen til stortingsvalget 2009 er avgjort, og de rødgrønne enten får fornyet tillit eller opposisjonen tar et steg opp i makthierarkiet. Denne valgkampen tror jeg blir mer spennende og ganske annerledes enn vi har sett på lenge. For å henge med nå, og for å treffe nye velgere, blir partiene nødt til å ta i bruk nye virkemidler – digitale og sosiale virkemidler. Hvem får det til?

Digi.no skriver på lederplass at «Nettet avgjør valget i 2009«.  Marius Jørgenrud viser til hvordan Carl I. Hagen var først ut til å bruke TV på en ny måte. Nå som TV-tittingen går nedover, særlig blant de yngre velgerne, blir spørsmålet hvem som vinner kampen om «nettvelgerne», eller den såkalte Internettgenerasjonen.

I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) bruker hver sjette ungdom data mer enn åtte timer hver dag. Mange unge har flyttet nesten hele sin sosiale arena over på Internett. Bortimot all sosial fritid brukes foran skjermen. Den tiden de måtte bruke foran en skjerm på skole eller jobb kommer i tillegg. Det hjelper derfor lite å stå på Karl Johans gate å dele ut roser, eller være aktiv i TV-debatter når de under 25 år ikke er på disse arenaene. Det er i dag nærmere 500 000 potensielle velgere i aldersgruppen 18 til 25 år. De kan definitivt avgjøre valget neste år.

Dialog med alle velgerne er og blir alfa omega. Dialog er som kjent en løpende meningsutveksling mellom to eller flere mennesker for å skape forståelse og å utjevne motsetninger. Når denne dialogen har flyttet plattform for en halv million velgere, bør det ringe noen bjeller hos et hvert parti som tar befolkningen på alvor. Se på Obama. Det funker!

I løpet av et par uker kjører vi i gang søsterbloggen Stortingsvalg2009 som vil kommentere på alt som har med valget å gjøre, og da spesielt med fokus på kommunikasjon. Her vil vi invitere gjestebloggere, rikssynsere og bedrevitere for å gi deg et litt annerledes perspektiv på en valgkamp. Følg med.

Vi har tidligere skrevet en rekke innlegg om dette temaet politikere og sosiale/digitale medier. Dette kan leses her!

Dagbladet skriver om dette i dag (3.2.2009).


Radikale dansker uten digitale vansker

11 september, 2008

I danske «Børsen» i går kunne vi lese om hvordan det politiske partiet Radikale Venstre har endret sin strategi og satset massivt digitalt, og derav fått en vitamininnsprøytning av de sjeldne. Den digitale tenkningen gir for tiden en politisk boost, og da særlig gjennom nettstedet www.radikale.net, som er nominert som en av verdens beste politiske hjemmesider. Her styrer de samtalen på nett med sine stadig mer nettvennlige velgere.

Radikale.net er en dialogbasert nettportal for partiet. Som formann i partiet, Margrethe Vestager, sier det:

- Tilstedeværelsen på nettet er ikke noe man beslutter en onsdag og så gjør det på torsdag. Det må ligge en grundig og prosess bak en slik beslutning.

Dette er musikk i mine ører. Tenk at det er noen som virkelig har gjort dette grundig – laget en digital strategi, lyttet til samtalen på nett og engasjert seg i velgerne.

Radikale.net ble lansert for ett år siden og har opplevd stor pågang. Det har også startet større debatter i Danmark.

Som så mange ganger før er det bare å oppfordre norske partier til å se og lære. Nettilværelsen går i dag langt utover egen hjemmeside med informasjon. De som klarer å justere seg etter utviklingen og satse på dialog og deling vil ha en fordel i valgkampen det neste året.


Følg

Få nye innlegg levert til din innboks.