Den utrolige reisen

På en helt alminnelig, men dramatisk høstdag for litt over ett år siden skulle våre liv endre seg dramatisk. Vi jobbet i byrået som het GCI Communique der vi planla hvordan vi skulle ta digitale og sosiale medier for alvor inn i en tradisjonell del av kommunikasjonsbransjen. Vi ble plutselig kalt inn til et allmøte der vi fikk vite at våre daværende eiere Burson-Marsteller hadde besluttet å avvikle selskapet. Hva gjør vi nå?

Etter et kvarters stillhet satt Thomas, Fredrik og jeg oss ned for å se på alternativene – det var helt åpenbart – vi måtte fortsette det vi hadde startet og brant for. Sermo Consulting var allerede i støpeskjeen. Jeg flirer i skjegget når jeg tenker på arbeidsnavnet vi hadde – JET PR (forkortelsen for Johnsen, Eriksen og Tangen).

Pangstart
En god blanding av dyktighet, flaks og god timing gjorde at vi fikk en forrykende start. Vi bestemte raskt at vi måtte snu medieoppmerksomheten rundt nedleggelsen av GCI og gikk ut offensivt med beskjeden om at vi satset videre før vi hadde etablert noe som helst. Deretter tok vi frem esset i ermet. En undersøkelse om norske bedrifters bruk av sosiale medier gjort sammen med Cision dundret inn på en dobbelside i DN og spredde seg raskt på nett.

Den offisielle etableringen i Brønnøysund skjedde 1. november og i dagene som fulgte ble alle partnerne, én etter én, ringt opp av spalten “På nattbordet” i DN – Thomas, Fredrik og undertegnede (i omvendt rekkefølge ). Tror ikke det er mange selskaper som har hatt alle ansatte (på det tidspunktet) profilert der.

Intens jobbing
Selv om drømmen om å etablere noe eget var blitt en realitet tok hverdagen oss raskt igjen. 15 timers dager uten lønn for alle mann måtte til å for å jobbe inn nye kunder, etablere sosiale medier som fag i kommunikasjonsbransjen, arbeide frem tjenester og arbeidsmetodikk, og ikke minst utføre de daglige prosjektene sammen med kundene som hadde valgt å satse på oss fra starten. Men det var verdt det!

Lønn for strevet fikk vi raskt i form av en åpenbar hunger etter akkurat vår nisjekompetanse i markedet. “Alle” snakket plutselig om sosiale medier, dialog, Twitter og Facebook. Samtidig var finanskrisen i full gang og markedsbudsjetter måtte kuttes kraftig. Det var på tide med en mer moderne, målrettet og kostadseffektiv måte å drive sin kommunikasjon på for landets mange bedrfiter, organisasjoner, departementer og etater.

Sosiale medier på kartet
Det er ingen tvil om at vi, sammen med noen andre dedikerte sjeler, blant annet i Colt, har klart å sette faget som handler om sosiale medier som en naturlig del av kommunikasjonsfaget og markedsmiksen forøvrig på kartet for alvor det siste året. Gjennom en mengde foredrag, undersøkelser (om journalister og Twitter f.eks.) arrangementer som Us Now og Online Spotlight, mediedebatter (den med Aabø og Kokkvold som høydepunkt), samt hundrevis av kurs og workshops har vi vært med på å endre oppfattelsen fra noe man bruker privat til noe som er viktig og nødvendig også på jobben. Det er vi stolte av!

Voksekramper og gledesrus
Suksess kommet ikke uten litt smerter, og etterspørselen har til tider vært større enn vi klarte å levere. Et luksusproblem kan man si, men det må også håndteres. Løsningen ble Twitter. Der fant vi noen av de beste ansatte en arbeidsgiver kan tenke seg. Inn fikk vi Rikke fra Burson-Marsteller, Christina (en av de beste på kullet) fra BI, Ingeborg fra Institutt fra journalistikk (som ble kjent som første ansettelse via Twitter) og Arnt fra Recommended reklamebyrå (og Norges ivrigste tvitrer). I tillegg utvidet vi vår frilanserstab med kjernekarer og verdensklassetalenter som blant annet Designer-Markus.

Der fant vi også  det som skulle bli Sermo Consulting Sweden. Peter Einarsson & Co hadde etablert et parallellunivers hos broderfolket og vi fant raskt ut at vi skulle “join forces”. Og vips var vi 10 personer i Sermo Consulting i løpet av et halvt år – og vi var nordiske…

Historien i tall
Det første kapittelet i vår utrolige reiseskildring er skrevet og for at ikke dette innlegget skal bli på flere sider, vil jeg forsøke å oppsummere resten av det første året i tall her til slutt.

113 har søkt jobb hos oss
4 har fått jobb så langt (flere vil få det)
629 innkommende telefoner fra mulige nye kunder er besvart
0 utgående telefoner til mulige nye kunder
47 nye kunder har kommet inn (Blant annet Color Line gjennom stor pitch)
102 prosjekter gjennomført

378 personer er kurset
2.683 personer har hørt oss på foredrag
189 personer har gjennomført egen workshop

159 blogginnlegg skrevet
612 kommentarer mottatt
53.976 besøkende på bloggen

29.554 mottatte e-post
18.326 besvart

2.231 venner på Facebook
39.782 følger oss på Twitter

Tusen takk til alle som har bidratt til et så begivenhetsrikt år, alle kunder som har stolt på oss, alle kontakter vi har knyttet til oss, alle som har hørt oss snakke om faget og alle som  hjulpet oss med å gjennomføre prosjekter. Dette er bare starten!

Aabø, Kokkvold, Johansen — bedre uten Twitter?

Debatten om journalistikken, kommunikasjonsfaget og framtida raser, både på Twitter (her representert ved @IdaAa), på blogg og i spaltene i bransjemediene om dagen. Vi i Sermo har vært aktive på siden som hevder at sosiale medier bringer både journalistikken og kommunikasjonen et skritt videre.

Og det mener jeg, for vårt fags og for journalistikkens del. (For ordens skyld: Jeg har vært journalist i nesten 10 år og jobbet på Institutt for journalistikk før jeg begynte i Sermo, så det er et fag jeg synes jeg kan ha en formening om.)

Men dette gode spørsmålet fra Aage Myksvoll fikk meg til å tenke: “Blir enkelte personer bedre hørt av å ikke være i sosiale medier”? Det følgende er bare halvveis ferdigtenkte tanker, og jeg er ikke helt enig med meg selv hele veien, så her tar jeg gjerne innspill.

La oss for det første se sosiale medier under ett — det blir fort mye snakk om Twitter eller ikke Twitter. Det mener jeg er meningsløst. Twitter kan til og med tenkes å være øøøørlite grann hypet av journalister og teknohuer det siste halvåret.

Hvis vi snakker om sosiale medier som paraplybegrep; kan man oppnå noe ved å holde seg borte? Jeg tror svaret er et betinget ja.

1. En mer polarisert debatt

Jeg mener både Per Edgar Kokkvold og Jarle Aabø skylder bransjen sin å holde seg oppdatert ved å bruke de verktøyene som utvikler fagene de representerer. Og det er meg til stor glede at Kokkvold nå varsler sin inntreden på Twitter. Han er en mann jeg respekterer høyt og tror kan bidra til sosialmedie-fellesskapet. Men jo, man oppnår noe ved å holde seg borte: En mer opphetet debatt enn om Kokkvold og/eller Aabø hadde møtt Twitter-fantastene på deres egen hjemmebane, korrigert feilsiteringer, nyansert oppfatninger osv. Så kanskje har de lykkes i å bringe debatten et steg videre.

2. Fortsatt saklig og “opphøyet” omdømme

En del kompetente personer er vant til å uttale seg med stor tyngde, omtrent som om de “avgir fasit” i et spørsmål. Men i de sosiale mediene handler alt om dialog, og man kan i alle fall ikke regne med å være uimotsagt. Så hvis man opptrer i sosiale medier fordi man føler at man må, og ikke fordi man har lyst, kan man kanskje bli tillagt mindre autoritet enn man er vant til. For det er utvilsomt en del snakk om middagslaging, slanking, trening og andre personlige temaer i de sosiale mediene, og det kan være noe man ikke ønsker å blande ut autoriteten sin med. (Takk til Håkon Mork og Storm for innspill til dette punktet.)

Flere etablerte autoritetspersoner har klart overgangen godt, blant dem Aftenpostens Knut Olav Åmås og E24-kommentator Elin Ørjasæter. Det tror jeg beror mye på å omfavne dialogen. Men er du skeptisk til dialog og føler deg presset inn i sosiale medier, er det ikke garantert at du tjener på å entre arenaen.

3. Spisse egen eksisterende kompetanse

Noen er kjempegode på det de driver med i dag. Ære være dem for det. Og kanskje har du kunder/målgrupper som ikke er opptatt av sosiale medier. Da er det ikke noe galt i å dyrke spisskompetansen sin. Kommunikasjon er et fag der du etterhvert må kunne tilby kundene “full pakke”. Men i andre fagområder enn media er sosiale medier kanskje enda ikke et must, men en bonus.

Det er nok et større spørsmål hva du går glipp av ved å ikke være til stede, enn hva du oppnår ved å være fraværende. Men det får bli filosofering for en annen bloggpost.

Foto:

http://www.flickr.com/photos/valerianasolaris/ / CC BY 2.0

Per, du lyver!

Dette innlegget ble publisert på E24 på mandag. Det er ment som noen betraktninger rundt kommentaren til Per Valebrokks “Blytung vaktbikkje” i søndagens VG og på E24.no på mandag.
Hvor ligger fremtiden for journalistikken? I en uke har diskusjonen gått frem og tilbake rundt temaer som Twitter, sosiale medier og journalisters privatliv. Som i politikken har det dannet seg to klare blokker – de som ser at fremtiden er her nå og de som tviholder på gamle prinsipper.

I sin gjestekommentar i Søndags-VG setter Per Valebrokk generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund, pressens Peer Gynt, grundig på plass. Det er tydelig at det sitter mange ved det bordet; der Kokkvold og andre jamrer sine holdninger til journalistikken.

Valebrokk:«Nei, jeg gjør ei!»
Kokkvold: «Nå, så bann på det er sant!»
Valebrokk: «Hvorfor banne?»
Kokkvold: «Tvi, du tør ei! Alt i hop er tøv og tant!»
Valebrokk: «Det er sant – hvert evig ord!»

Kanskje var Ibsen fremsynt i sin åpning av Peer Gynt, der han på en usedvanlig passende måte klarer å oppsummere Per Valebrokks kulminasjon av Twitter-debatten som har rast den siste uken i Journalisten, Kampanje, E24, en rekke blogger og ikke minst på Twitter selv. En debatt som ble startet med at undertegnede skrev et motinnlegg til Jarle Aabøs ti antibud til bruk av Twitter.

«Det kan i virkeligheten aldri bli mediebedriftenes primæroppgave å tilfredsstille publikums behov,» har Kokkvold skrevet i en kommentar i Dagens Næringsliv. Og han lurer på hvorfor annonseinntektene har sviktet i de trykte mediene den siste tiden?

Får oss på innsiden
I følge Kampanje mener Kokkvold også at pressefolk ikke skal mene noe som helst. Til unnsetning kommer Valebrokk med deilige og kloke motspill som: «Debattfora, blogger og sosiale medier som Facebook og Twitter fører leseren og redaktøren nærmere hverandre», «Twitter er full av pressefolk fordi det er en god mulighet til å gi og få informasjon», «På Twitter betyr raushet og åpenhet alt. Den som gir, den får» og ikke minst: «Twitter handler ikke om å digge seg selv, men det handler definitivt om journalistikk».

Det siste året har nyhetsbildet vært mer fylt av Twitter-stoff enn mye annet. Som Valebrokk så sant påpeker, har denne kanalen i tillegg både vært nyhetsledende og grensesprengende i mange saker. Den har fått oss på innsiden der ingen journalister er eller får tilgang. Det er her «dagens medievirkelighet preges og skapes”.

Kokkvold og hans likesinnede er Peer Gynt i et nøtteskall. En liten porsjon av Gynts kjærlighet Solveig representerer godt Valebrokk (og for så vidt undertegnede). Tålmodighet skal til for å få til endringer. Motsetninger skal til for å få til en god debatt. Som i diktene og eventyrene er det stort sett de som tør å gjøre noe nytt og annerledes som vinner. Så også i denne debatten.

Journalistikken utvikler seg
Derfor er det på tide å løfte den opp noen hakk. Det handler ikke om Twitter. Det handler om utvikling og en naturlig evolusjon av journalistikken og kommunikasjonsfaget for øvrig.

Det er lett å miste perspektivet på hva utviklingen mot dialog på internett nødvendigvis må ha å si for journalister og kommunikasjonsrådgivere. Jeg har skrevet og sagt det utallige ganger de siste årene, men jeg gjentar det gjerne igjen. Det handler ikke lenger om deg, men om dem. Det handler ikke om teknologi, men om kommunikasjon. Sosiale medier er ikke en ropert, men et høreapparat. Og kanskje det viktigste av alt — det er ikke lenger «vi» folk er opptatt av, men «jeg».

Målet er ikke å kontrollere samtalen, målet er å muliggjøre, inspirere, lære og ikke minst engasjere. Dette gjelder i aller høyeste grad også i journalistikken.

Endrer perspektiver
Med dette perspektivet bør nok Kokkvold gjøre seg noen nye tanker om hva fremtiden for faget bringer. Hva skal til for at han kan finne sin Solveig. Det er ikke noe nytt med sosiale medier, sosiale nettverk eller debattfora. Vi har alltid snakket sammen. Men nå er plattformen Internett som kommunikasjonsfasilitator her, tilgjengelig for alle, hele tiden; journalister, bedrifter, organisasjoner, privatpersoner og politikere. Viktigst av alt – det endrer en del perspektiver for alle, enten man vil eller ikke.

Enig blir de nok aldri, Per og Per. Som Martine Aurdal uttalte i Kampanje: «Vi får være enige om å være uenige».

Så avslutningsvis håper jeg Per (Valebrokk) får siste ordet: «Vi treffes på siste korsveien, Per (Kokkvold); og så får vi se om —; jeg sier ikke mer»

Ruller videre
På Dagbladet  har de tatt tak i vitsestorm mot Kokkvold
Kampanje refererer også til samme sak

Jarle Aabø lever i fortiden!

Jarle Aabø og jeg lever i to forskjellige verdener.

Etter å ha lest artikkelen “Twitter flytter grenser” på journalisten.no innser jeg at kommunikasjonsbransjen fortsatt lever i steinalderen på en del områder.

I sin tipunkts liste over hvorfor Twitter ikke fungerer for journalister eller informasjonsrådgivere viser Aabø at han har dyppet tærne sine i fremtidsvannet og funnet det for varmt og ubehagelig.

Oppdatert: 23. september bruker Aabø sin spalte på E24 til å gjenta og utdype sine meninger om Twitter under tittelen “Journalister og Twitterfjas”. Hans viktigste poeng er valid nok; hva skal journalister bruke Twitter til? Men Aabø er samtidig like opphengt i Twitter og Martine Aurdal som kirken er i folks seksualvaner, det er ikke nødvendigvis fruktbart. Han mister samtidig perspektivet på hva utviklingen mot dialog på Internett nødvendigvis må ha å si for kommunikasjonsrådgivere og journalister. Det er synd, fordi han burde se muligheter mer enn problemer. For å se perspektivene her, så vil vi anbefale å lese (papir!) Brian Solis bok “Putting the Public back in Public Relations”. Kommunikasjon på Internett handler ikke om Twitter, men om å være tilstede der interessegruppene dine er og føre en dialog i et språk de forstår.

En undersøkelse vi utførte sammen med Cision i sommer viste at norske journalister omfavner Twitter og bruker det til alt fra research til relasjonsbygging.

Det er bekymringsverdig for kundene at Jarle Aabø og andre i bransjen fortsatt betrakter seg som informasjonsrådgivere og ikke ser verdien av toveiskommunikasjon.  De virker redde for nye kommunikasjonsformer. I dagens mediebilde har du ikke behov for kontroll med mindre du har noe å skjule. Og har du et dårlig produkt, kan ikke en informasjonsstrategi beskytte deg.

Gode produkter, selskaper, tjenester og ansatte tåler, og ønsker, åpenhet og dialog med sine omgivelser. Dette åpner spesielt Internett, og særlig sosiale medier, for. Et godt eksempel er Dell, som benytter hele spekteret av sosiale tjenester på Internett. Ved å være oppsøkende, lytte aktivt og delta i samtalen har de kuttet antall henvendelser til kundeservice med over 35 prosent, avverget en rekke potensielle kriser og solgt PCer på Twitter for over 2 millioner dollar, for å nevne noe.

Norsk nærings- og organisasjonsliv er i ferd med å forstå fremtiden. Kampanje refererte i går Dataforeningens undersøkelse der næringslivet og organisasjoner sier at de vil doble aktivitetsnivået i sosiale medier neste år.

Her er Sermo Consultings ti grunner til at Twitter og andre sosiale medier fungerer til de grader for journalister og kommunikatører:

1. En ekstremt målrettet kanal for dialog. Helt nye muligheter for segmentering og målgruppetenkning
2. Åpner for personlig relasjon til journalister/rådgivere, politikere og andre opinionsledere
3. Kortformen krever presise formuleringer. Har du en relevant, konkret melding, får du gjennomslag
4. Presist, konkret språk reduserer muligheten for misforståelser
5. Deltakelse i sosiale medier gir rådgivere innsikt i interessegrupper. Effektiv twitterbruk er viktig tidsbruk for en journalist og rådgiver
6. Er et viktig redskap for å bygge troverdighet som moderne journalist eller rådgiver
7. Avhengighetsskapende
8. Skaper entusiasme i og for omgivelsene dine
9. Løpende mulighet for dialog, kunderelasjon og krisehåndtering
10. Vil føre til presseomtale og twittermeldinger i VG.

(P.S. Alle punktene over er kortere enn 140 tegn)

Innlegget er også lagt ut på Kampanje

Tenåringer er normale folk

Når man diskuterer tenåringers bruk av medier, uttrykkes det ofte en oppfatning om at de er for opptatt av tekstmeldinger og nettmedier til å bry seg om tradisjonelle medier. Men stemmer virkelig dette?

Ved å legge slike oppfatninger til grunn når man skal utvikle en strategi omkring tenåringer og medier, gjør man potensielt et par grunnleggende feil. For det første økes følelsen av at tenåringer er en slags mystisk gruppe som er helt annerledes enn oss. Og for det andre er det ikke nødvendigvis riktig. Det er lurt å begynne med å stille spørsmålstegn rundt slike oppfatninger. Ofte er resultatet at man kan nå tenåringer gjennom akkurat de samme kanalene man når foreldrene deres gjennom.

I rapporten ”How Teens Use Media” slår Nielsen hull på flere myter, og presenterer harde fakta om amerikanske tenåringer:

- Tenåringer ofrer IKKE fjernsyn for nye medier: Faktisk ser de mer på tv enn noen gang før. I USA har tv-tittingen økt med 6 % de siste fem årene.

- Tenåringer elsker internett – men bruker langt mindre tid på surfing enn voksne: Tenåringer er månedlig på nett i snitt 11 og timer og 32 minutter – langt under snittet på 29 timer og 15 minutter.

- Tenåringer ser mindre på video enn de fleste voksne, men lar seg lettere engasjere av reklamer: Tenåringer ser 35 % mindre på video på nett enn voksne i aldersgruppen 25-34, men husker reklamebudskap bedre når de ser tv-program på nett enn på fjernsyn.

- Tenåringer leser aviser, hører på radio og liker reklame bedre enn andre: Det er 44 % større sjanse for at tenåringer som husker en tv-reklame sier at de liker den.

- Tenåringer spiller videospill, men er like begeistret for musikk- og bilspill som de er av voldelige spill: Bare to av de fem mest populære spillene siden 2005 har voksen aldersgrense.

- Tenåringers favoritt tv-program, nettsider og sjangerpreferanser i alle medier, er som regel de samme som for foreldrene deres: Amerikanske tenåringers favoritt på tv i 2008 var American Idol; på nett var Google den mest populære siden, og generell drama er den foretrukne tv-sjangeren for tenåringer over hele verden.

Med andre ord er tenåringer normale folk. De også.

(Foto av Flickr-brukeren escapedtowisconsin, brukt under en Creative Commons Attribution-lisens.)

Kommunikasjonsevolusjon, ikke revolusjon

I Dagens Næringsliv i dag skriver konsernsjef i Creuna Arne Hjeltnes et innlegg om endringene i kommunikasjonslandskapet. Han gir et godt bilde av dagens utfordringer, der selskaper kutter kraftig i reklame- og markedsbudsjettene og skriker etter alternative metoder for å nå målgruppene sine. “Forbrukaren er fri og det er uavgrensa tilgang på alt, heile tida”. Nettopp!  Jeg er enig i alt han skriver, men pirkete som jeg er reagerer jeg på to spesifikke ord — markedsføring og kommunikasjonsrevolusjon. Disse to ordene viser dessverre at det er et stykke å gå, når selv de som er blant de beste i bransjen i bunn og grunn tenker tradisjonelt.

Markedsføring har i følge Wikipedia et tradisjonelt fokus på produktene. I praksis vil markedsførere velge ut en eller flere målgrupper, posisjonere bedriftens produkter eller tjenester mot målgruppen, og bruke prissetting, kommunikasjon og atferd til å skape assosiasjoner som gir bedriften en verdifull plass i kundenes bevissthet. I mitt hode er dette en systematisering av monolog. Av den grunn blir det feil å bruke ordet markedsføring i sammenheng med dialogen som føres på Internett. Kommunikasjon derimot er mer presiserende. Det er som jeg sier hver gang jeg holder et foredrag eller har et møte med en kunde; det handler ikke lenger om deg, men om dem (målgruppen). Det handler ikke om teknologi, men om kommunikasjon. Internett er ikke en kanal, men en plattform. Dette er ikke en ropert, men et høreapparat. Og kanskje det vanskeligste av alt — det er ikke lenger vi folk er opptatt av, men jeg. Målet er ikke å kontrollere samtalen, målet er å muliggjøre, inspirere, lære og ikke minst engasjere målgruppen. Det siste kan markedsføring være eksepsjonell til. Det andre kan kun kommunikasjon og dialog bidra til.

Kommunikasjonsrevolusjonen er et annet uttrykk jeg bet meg fast i. Revolusjon er en fundamental, akselererende endring og knyttes ofte til samfunnsendringer. Det har ikke vært en revolusjon i kommunikasjonsfaget. Endringen er rett og slett ikke fundamental nok. Den er drevet av forbrukeren over tid og ikke av bransjen, og må derfor sees på en naturlig prosess og tilpassing til markedet. Vi er derfor en del av, og midt inne i, en evolusjon. Evolusjon er en mer langsiktig og gradvis endring, i motsetning til revolusjon. Vi mennesker har snakket med hverandre over hekken i noen generasjoner. Vi har sittet til bords i selskaper og konversert. Vi har spurt fremmede om veien. Vi har engasjert medmennesker gjennom dialog lenge. World Wide Web er tjue år i år, og siden inntoget av dette fenomentet har vi gradvis overført vårt dagligliv til denne plattformen. Det er ikke noe hokus pokus med nye medier, sosiale medier, sosiale nettverk, debattfora eller plattformen Internett som kommunikasjonsfasilitator. Den er der, tilgjengelig for alle, hele tiden, bedrifter, organisasjoner, privatpersoner og politikere. Det er bare å bruke vanlig høflighet og ydmykhet, så er også du klar for den nye mediehverdagen.

Men, du er på rett spor og milevis forran tradisjonelle PR- og reklamebyråer. Framtida ER nett no. Men driveren er ikke søk og sosiale nett. Det er ikke det folk flest bruker tiden sin på. Driveren er deg og meg, og sammen skaper vi kommunikasjonsevolusjon.

Nordenpremiere på US NOW 4. mars – NYTT TIDSPUNKT OG STED, SAMME DATO!

Som kunde, samarbeidspartner eller del av vårt nettverk ønsker vi deg hjertelig velkommen til vinterens store happening for deg som er nysgjerring på hvordan det nye medielandskapet endrer seg, og selvfølgelig for deg som allerede er sosial medieentusiast.

Vi er stolte over å kunne presentere Norden-premieren på filmen “Us Now” som handler om nettopp hvordan Internett har endret måten massene er med på å påvirke samfunnet og hvordan vi som deltakere på nettet er med på å utfordre hele kommunikasjonstankegangen.

Us Now er et dokumentarfilmprosjekt om kreftene bak massesamarbeid, myndigheter og Internett. Us Now forteller historiene om nettsamfunnene som utfordrer de eksisterende samfunnshierarkiene. For første gang får vi et innblikk i hvordan de ledende tenkerne innenfor deltagende styring tror fremtiden til myndighetene blir.

Les mer: http://www.usnowfilm.com/

Hvor: Sal 2, Vika kino i Oslo  (film + debatt) og Posthallen (fest)
Når: 4. mars fra klokken 15.30 – 18.30 (film + debatt) + 19:00 – sent (fest)
Vil du være med? Send oss en mail på usnow@sermo.no

Filmen vil vises fra 16.00-17. 00. Paneldebatten vil vare fra 17.15-18.15. Filmens regissør Ivo Gormley vil være til stede og presentere filmen.

Debatt: Velkommen til Facebook-demokratiet
Vi stiller spørsmålet: Kan vi alle regjere? Hva er konsekvensene av sosiale medier for det politiske Norge, for den norske staten, bedrifter og organisasjoner? Hvilke demokratiske muligheter ligger i de sosiale mediene? Og hvilke utfordringer står vi overfor i Facebook-demokratiet?

UsNow
Arrangementet åpner med en visning av dokumentarfilmen “Us now” (Skandinavisk premiere), om de vidtrekkende implikasjoner sosiale medier vil få for samfunnet vårt.

Filmen viser dette gjennom en rekke eksempler fra Storbritannia på hvordan borgere har gått sammen om å styre større og mindre prosjekter og hvordan sosiale medier påvirker oss allerede i dag. Filmens sentrale spørsmål er nettopp: “Can we all govern?”

FEST: Etter film og debatt fortsetter vi til Posthallen der det blir fest utover kvelden – Oslo Tweet-up og Social Media Meet-up Winter 2009. DJ, rimelig barmeny og generelt hyggelige priser i baren.

Panel
Bård Vegar Solhjell, blogger, kunnskapsminister og nestleder i Sosialistisk Venstreparti
Heidi Nordby Lunde, blogger og Høyre-politiker
Jan Omdahl, mediekommentator Dagbladet
Lillian Olsen, daglig leder Halogen AS
Thomas Tangen, partner Sermo Consulting AS

Arrangør er Sermo Consulting og Halogen, i samarbeid med Cision og BI

Sermo Consulting blir NIR-medlem

Sermo Consulting er fra i dag medlem av bransjeorganisasjonen Norske Informasjonsrådgivere, noe NA24 har plukket opp.

Som nystartet kommunikasjonsbyrå er det viktig for oss i Sermo Consulting med en møteplass der vi kan møte likesinnede.

NIR er den naturlige organisasjonen for oss å knytte oss til, og vi synes arbeidet som har blitt gjort de siste årene, spesielt i forhold til etikk og avmystifisering av bransjen gjennom blant annet Gullkorn, er viktig.

Gjennom vår tilnærming til faget, mener vi samtidig at vi vil kunne tilføre en ny dimensjon eller retning som representerer fremtiden innen kommunikasjon, nærmere sagt den sosiale og digitale kompetansen.

- Sermo Consulting har på kort tid opparbeidet seg en solid posisjon i den kommunikasjonsfaglige debatten og i markedet. Jeg er glad for at de valgte NIR som sin bransjeorganisasjon. Vi har ambisjoner for vår rolle i den videre faglige utviklingen og tror Sermo blir en viktig medpiller i den sammenhengen, sier Hauk Lund, styreleder i NIR.

Nå satser vi på å gjøre rent bord på neste års Gullkorn.

10 Twitter-tips for kommunikatører

Fritt etter Drew Benvies bloggpost for noen dager siden, der han tar for seg ti gode tips og grunner for å bruke twitter som kommunikatør.

1. Research/forskning
   Finn relevante saker, mennesker, diskusjoner etc. ved å bruke http://search.twitter.com aktivt. Her kan du også sette opp faste søk i din RSS-leser. Vil du følge med litt mer aktivt er en egen twitterapplikasjon et godt verktøy. Jeg vil anbefale TweetDeck som gir deg full oversikt og som kan settes opp slik du liker.
2. Nettverksbygging
   Finn en drøss med interessante mennesker som deler faglig snacks, og mener sterke meninger. Snakk med dem, tips dem, videreformidle deres standpunkter og linker. Hjelp en journalist med innspill til en sak, se hvem som skal delta på neste arrangement som du skal på og avtal møter der. Mulighetene for netteverksbygging er enorme. Jeg bruker twitter aktivt selv, og med over 1.000 som følger meg og vice versa er twitter faktisk viktigere for meg enn Facebook og LinkedIn på dette området.
3. Markedsføring/salg
   Dersom du klarer å finne balansen mellom spamming og nyttig markedsføring og salg kan twitter være stedet. I hvert fall i forhold til å forsterke andre aktiviterer. Selger du reiser, hvorfor ikke legge ut “i-siste-liten-tilbud”? Selger du PCer, gjør som Dell og bruk twitter til å selge renoverte PCer (http://twitter.com/delloutlet). Et godt verktøy her er TwitterFeed, som konverterer RSS til twittermeldinger for deg. Dette er nyttig for automatistere twittertjenester/brukere.
4. Lagarbeid/teamwork
   Inviter hele teamet, avdeling eller firmaet ditt til twitter, bruk det aktivt og se hvordan det endrer måten dere kommuniserer på. Det er vesentlig mer sosialt enn epost, og det forenkler en god del da man må holde seg til korte direkte eller åpne meldinger.
5. Nyhetsformidling
   Twitter er ikke bare et sted man fyrer av egne enveis meldinger, men en LIVE toveis nyhetskanal. Alle de store nyhetskanalene og mediehusene bruker Twitter til å spre nyheter og få feedback på dem. Finn ut hvordan du kan gjøre det samme. Flere og flere bruker twitter for å få med seg det viktigste som skjer. Gjør det samme for ditt firma eller din kunde.
6. Utprøving/testing
   Twitter er vel den raskest voksende “crowdsourcing”-plattformen, eller såkalt nettflokk. Bruk din nettflokk til å teste ut tjenester og produkter, få feedback med en gang, og utvikle det fortløpende. Har du en idé, test det ut på dine “nærmeste” på twitter før du kunngjør det til hele verden. Spør gode spørsmål og få mange gode svar.
7. Søkemotoroptimalisering
   Google elsker twitter! Ikke spør meg hvorfor, men det har antagelig noe med at kanalen oppdateres hele tiden. Av den grunn vil stort sett alltid relevante twitterkontoer havne høyt oppe på Google-søk. Så hvis ditt firma, merkevare, kunde eller talsperson er på twitter, få dem på!
8. Krisehåndtering
   Når det som ikke skulle skje skjer, når du har sagt noe dumt, når produktet ditt ikke er så bra som du trodde, når noe uventet skjer, bruk twitter aktivt. Følg med på hva andre mener om saken, del nyheter fortløpende (manuelt eller automatisk), og inkluder twitter i din kriseplan. Det vil lønne seg!
9. Tipse journalister om nyhetssaker
   Veldig mange norsk journalister er på twitter, og er aktive også. Se NRKbetas oversikt her. Stadig vekk kommer det tweets som spør om noen har tips til saker. Tips da vel! Bruk da gjerne direkte-tweets ved å skrive d, mellomrom, brukernavn og meldingen din.
10. Rekruttering
    Trenger du flere folk eller kanskje bare litt hjelp til et prosjekt? Twitter et bra sted å finne folk som er oppegående på området. Vi gjorde dette nylig da vi skulle finne folk til Sermo.

Og Dave Fleet har laget en liste over 40 kommunikasjonsrelaterte twitterfolk man bør følge for å lære litt.

1. Shannon Paul – @shannonpaul – New media creative content consultant at the Detroit Red Wings
2. Chris Brogan – @chrisbrogan – President, New Marketing Labs, co-founder of PodCamp
3. Jeremiah Owyang – @jowyang – Senior Analyst, Social Computing at Forrester Research
4. Laura Fitton – @pistachio – Principal and Founder, Pistachio Consulting
5. Jennifer Leggio – @mediaphyter – ZDNet social business blogger.
6. Julien Smith – @julien – Uber-smart, uber-friendly new media consultant from Montreal
7. David Alston – @davidalston – Vice President of Marketing at Radian6
8. Aaron Newman – @aaronnewman – Founder of Techrigy
9. Scott Stratten – @unmarketing – Ottawa
10. Melanie Baker – @melle – Community Manager at AideRSS
11. Joseph Thornley – @thornley – CEO of Thornley Fallis Communications, Canada’s leading PR blogger
12. Todd Defren – @tdefren – Principal at SHIFT Communications
13. Brian Solis – @briansolis – Principal at Futureworks
14. Dave Jones – @doctorjones – VP of Digital Communications at Hill & Knowlton Canada
15. KD Paine – @kdpaine – Measurement guru
16. Danny Brown – @dannybrown – Owner of boutique agency Press Release PR
17. Doug Haslam – @dough – PR pro with SHIFT Communications
18. Michael O’Connor Clarke – @michaelocc – VP at Thornley Fallis Communications, blogger since 2001 and general wise guy
19. Mike Kujawski – @mikekujawski – Ottawa-based marketing and social media consultant focused on the government sector
20. Shel Holtz – @shel – Co-host of For Immediate Release, communicator and co-author of Tactical Transparency
21. Colin McKay – @canuckflack – Director of Research, Education and Outreach at Canada’s Office of the Privacy Commissioner
22. Neville Hobson – @jangles – UK-based PR pro and co-host of the FIR podcast with Shel Holtz
23. Beth Harte – @BethHarte – Adjunct professor at Immaculata University
24. Karen Russell – @KarenRussell – PR professor at the University of Georgia
25. Christine Smith – @ProfChristineS – PR Educator at Centennial College, Toronto
26. Robert French – @rdfrench – PR teacher at Auburn University. Founder of PROpenMic and founding fellow of SNCR
27. Chip Griffin – @chipgriffin – CEO of, among other things, CustomScoop and Media Bullseye
28. Guy Kawasaki – @guykawasaki – Managing Director of Garage Technology Ventures and founder of Alltop
29. Gary Vaynerchuk – @garyvee – Host of winelibrarytv.com
30. Peter Shankman – @skydiver – Founder of Help A Reporter Out
31. Marcel Lebrun – @lebrun – CEO of Radian6
32. Richard Binhammer – @richardatdell – Face of Dell’s digital media team
33. Keith Burtis – @KeithBurtis – Community Manager for @bestbuyremix
34. Ferg Devins – @molsonferg – VP of Public Affairs at Molson
35. Ike Pigott – @ikepigott – Like Chip, Ike questions everything I say
36. Shannon Whitley – @swhitley – Developed the Chat Catcher plugin
37. Mathew Ingram – @mathewi – Journalist at the Globe and Mail; blogger and co-founder of Canada’s Mesh Conference
38. Christopher Penn – @cspenn – Chief Technology Officer of the Student Loan Network, co-founder of PodCamp and social media ninja
39. Eden Spodek – @edenspodek – The Bargainista – pension fund communicator, shopping blogger, passionate about communities
40. Connie Crosby – @conniecrosby – Law librarian, social networking “diva” and co-host of the Community Divas podcast with Eden Spodek

Jeg vil følge opp med en “hvilke norske twitrere er verdt å følge” ila uken.

Og skulle dere være i tvil, Sermo Consulting er på twitter. Det samme er vi som jobber der. Følg gjerne @thomastangen, @frjohnsen og @meriksen (undertegnede).

Sermo søker sosiale strateger (og frilansere)

På grunn av stor etterspørsel i markedet etter våre tjenester trenger vi flere hoder og hender. Enten du er på utkikk etter fast arbeid eller bare litt mer å gjøre som frilanser kan dette være en mulighet for deg å jobbe med fremtidens kommunikasjon.

Du er interessert i, og kan mye om en eller flere av følgende:
- Sosiale medier
- Webkommunikasjon
- Markedskommunikasjon
- Journalistisk arbeid
- Strategisk arbeid
- Prosjektledelse
- Kreative prosesser

Du har erfaring fra én eller flere av følgende branjer:
- Reklamebransjen
- PR-bransjen
- Mediebransjen
- Konsulentbransjen
- Kundesiden (info, kommunikasjon, marked, web)

Vi er:
Et kommunikasjonsbyrå som kombinerer rådgivning og tjenester innen sosiale og digitale medier med tradisjonell PR- og marketingfilosofi. Sermo Consulting AS vil ha fokus på dialogbasert kommunikasjon, og med spisskompetanse på det digitale tar vi utgangspunkt i kundens kommunikasjonsbehov og ser på digitale og sosiale kanaler som et av flere verktøy for og nå frem til målgruppen.

Du får:
Være med på å skape historie gjennom å være i førersetet i en ny nisje  i kommunikasjonslandskapet i Norge. Jobbe med de mest innovative prosjektene og kundene som satser på nye medier. Være med å forme et selskap og et marked som fortsatt er i støpeskjeen.

Ta kontakt gjennom de kanalene du føler passende og finner på denne webben/bloggen!

Og ikke minst, kjenner du noen som vil passe her, spre det videre…