En utenriksminister, en dagligvarekjede og GCI Communique

20 mars, 2008

Vi i GCI Communique er ofte skeptiske til målinger og kåringer, men når vi selv kommer på en finfin tredjeplass på listen over Nordens mest populære WordPress-blogger, så kan vi ikke gjøre noe annet enn å hvertfall videreformidle dette. Og vi er i godt selskap. Listen til svenske WordPress Magazine toppes av den svenske utenriksministeren Carl Bildt, og følges deretter av dagligvarekjeden Konsum. Norske Ars Ethica tar plassen bak oss, og dermed kan vi slå oss på brystet og si vi er Norges mest populære WordPress-blogg.

Her er listen til WordPress Magazine:

  1. Alla Dessa Dagar – En Utrikesministers Vardag Och Verklighet
  2. Konsum – Historier från en närbutik
  3. GCI Communiques blogg – Ny PR i en ny verden
  4. Ars Ethica – tanker om etikk, religion og vitenskap
  5. the real mymlan – mymlan försöker fortfarande förstå…

Når skrytet nå er unnagjort er det på sin plass med noen «disclaimere». WordPress Magazine sier lite eller ingenting om hvordan, når eller på hvilket grunnlag listen er satt opp, og det skulle vi gjerne visst. Ja, vi har hatt bra bruk de siste ukene, spesielt etter vårt siste innlegg mandag før påske, med mer enn 1.600 treff på en dag, og har WordPress Magazine gjort sin måling denne dagen, har vi hatt flaks.

Uansett er vi stolte over å være på listen, og ønsker herved både Carl Bildt, de ansatte i Konsum og resten av bloggosfæren en riktig god påske.

Advertisements

Når en bloggkommentar gjør deg kvalm

17 mars, 2008

Å opprette en blogg, enten det er som bedrift eller privatperson, betyr at du også kan åpne for kommentarer til det du skriver. Veien til dialog og diskusjon er kort, og det er nettopp dette som skiller nye medier fra gammel, tradisjonell massekommunikasjon, og som i våre øyne verdiøker en blogg.

Men hva gjør man når det kommer kommentarer som er upassende, krenkende, provoserende eller kvalmende? Det var nettopp det som skjedde med vår egen blogg lørdag morgen, i en kommentar til Nina Kersten Nilsens sak «Hjelp! Barnet mitt er på nett». Kommentaren fra «j b», skrevet ved halv to-tiden på natten, gjorde at jeg satte morgenkaffen i halsen. Min første tanke var «din syke, syke jævel» og jeg var kun noen nanosekunder fra å slette hele det lange innlegget. Det «j b» har utsatt sin datter for kan neppe karakteriseres som noe annet enn et overgrep, og jeg tviler på om noen vil si at det er et eksempel til etterfølgelse.

Men så var det dette med sensur og åpenhet da. Vi har tidligere stilt spørsmål om innhold på nett bør sensureres og ytringsfriheten er noe som er svært viktig. Jeg tror ikke det «j b» skriver er direkte lovstridig, selv om nok mange vi si at det er forkastelig.

Nettopp derfor har vi valgt å la kommentaren stå inntil videre, i det minste til det kommer store protester. Nå kan det selvfølgelig argumenteres med at kommentaren til «j b» (hvorfor signerte du forresten ikke med fullt navn?) er helt utenfor det denne bloggen handler om, nemlig kommunikasjon og PR, men på den annen side handler PR og kommunikasjon om nettopp det å ha forskjellige standpunkter og å delta i en debatt.

Dette er et tema som garantert vil skape debatt også i fremtiden. Når skal en slette en kommentar? Hvor mye skal egentlig til? Er det nok at en kommentar er krenkende eller må innholdet være lovstridig for at det skal kunne slettes?


Demonstrer mot internettsensur, nå!

12 mars, 2008

I dag, 12. mars 2008 kl. 11:00 norsk tid, startet Reportere uten grenser (RSF) en 24-timer lang online-protest mot sensur av internett. Dagen kaller de «Online Free Expression Day» der målet er å protestere mot regimer som undertrykker retten til ytringsfrihet på internett.

Ved å gå til denne internettsiden, kan du være med i en verdensomspennende online protestere mot landene som er karakterisert som såkalte internettfiender. Disse er Hviterussland, Burma, Kina, Cuba, Egypt, Etiopia, Iran, Nord-Korea, Saudi Arabia, Syria, Tunisia, Turkmenistan, Uzbekistan, Vietnam og Zimbabwe.

Reporters sans frontières, som den opprinnelig heter, er en internasjonal journalistorganisasjon som arbeider for pressefrihet.

Vi i GCI Communique oppfordrer alle til delta i protesten.


Staten, ikke helt på nett

10 mars, 2008

Ulf Petter Hellstrøm i Aftenposten skriver i dag saken «Må vise ansikt på Facebook» på E24 der han refererer til medieforsker Tanja Storsuls innspill om at det offentlige Norge må være på de arenaene målgruppen er. Jeg kunne ikke være mer enig. Samtidig er forskningen upresis, av den grunn at den har startet i feil ende.

– Det offentlige må tenke gjennom hvordan man bruker de nye mulighetene, sier Storsul. Det er det ikke bare staten som må. Privatpersoner, næringsliv, offentlige myndigheter og etater, organisasjoner, politiske partier og stiftelser. Alle må de tenke gjennom sin kommunikasjon med omverden.

Facebook eller ikke Facebook, er IKKE spørsmålet
Imidlertid stusser jeg over fremgangen til medieforskningen. I oppdrag fra fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys, skal ikke spørsmålene være om Facebook er en døgnflue eller om sosiale tjenester er i ferd med å ersattte e-post. Dette er helt irrelevante spørsmål. De interessante spørsmålene er:

  • Er vi der målgruppen er?
  • Tar vi forbrukermakten på alvor?
  • Lytter vi til samtalen som foregår på nett?
  • Har vi lært oss språket til målgruppen på nett?
  • Har vi en helhetlig digitalsosial strategi for kommunikasjon i nye kanaler?

Facebook eller ikke, er derfor irrelevant i seg selv. Det er bare ett medium i jungelen av sosiale nettverk på nett. Det som er viktig er å gjøre seg opp en mening om dette er dette relevant for meg? Vet jeg hvem som snakker om meg, og hva snakker de om? Hvor møtes min målgruppe på nett?

Lytte, engasjere, påvirke
I den rekkefølgen. Det er umulig å engasjere seg i noe du ikke kan noe om uten å miste troverdighet. Det er umulig å påvirke direkte en målgruppe du ikke har lyttet til og engasjert deg i. Sånn fungerer vi mennesker og sånn fungerer nettet og sosiale medier. I bunn av dette må det ligge en solid strategi som er forankret i foretningmessige, politiske eller organisatoriske målsetinger. Målet er ikke å være på Facebook, bare for å være på Facebook.

Så svaret på spørsmålet som ble stilt om staten skal justere sin informasjonsstrategi, er et rungende JA. Fremgangsmåten derimot må være gjennom grundig arbeid og lytting, og ikke ved å avlede de virkelige strategiske valgene med å stille spørsmål om Facebook.

Erfaring, erfaring, erfaring
I Norge er det ikke mange som har erfaring nok i de nye mediene til å se mulighetene på et strategisk nivå, eller ta de underliggende truslene alvorlig. I GCI Communique har vi jobbet målrettet med det vi kaller Digital Media Relations (DMR) i flere år, hjulpet norske og internasjonale bedrifter med å kommunisere med målgruppen, direkte, hele tiden gjennom nøye planlagte strategiske valg.