Når en bloggkommentar gjør deg kvalm

Å opprette en blogg, enten det er som bedrift eller privatperson, betyr at du også kan åpne for kommentarer til det du skriver. Veien til dialog og diskusjon er kort, og det er nettopp dette som skiller nye medier fra gammel, tradisjonell massekommunikasjon, og som i våre øyne verdiøker en blogg.

Men hva gjør man når det kommer kommentarer som er upassende, krenkende, provoserende eller kvalmende? Det var nettopp det som skjedde med vår egen blogg lørdag morgen, i en kommentar til Nina Kersten Nilsens sak «Hjelp! Barnet mitt er på nett». Kommentaren fra «j b», skrevet ved halv to-tiden på natten, gjorde at jeg satte morgenkaffen i halsen. Min første tanke var «din syke, syke jævel» og jeg var kun noen nanosekunder fra å slette hele det lange innlegget. Det «j b» har utsatt sin datter for kan neppe karakteriseres som noe annet enn et overgrep, og jeg tviler på om noen vil si at det er et eksempel til etterfølgelse.

Men så var det dette med sensur og åpenhet da. Vi har tidligere stilt spørsmål om innhold på nett bør sensureres og ytringsfriheten er noe som er svært viktig. Jeg tror ikke det «j b» skriver er direkte lovstridig, selv om nok mange vi si at det er forkastelig.

Nettopp derfor har vi valgt å la kommentaren stå inntil videre, i det minste til det kommer store protester. Nå kan det selvfølgelig argumenteres med at kommentaren til «j b» (hvorfor signerte du forresten ikke med fullt navn?) er helt utenfor det denne bloggen handler om, nemlig kommunikasjon og PR, men på den annen side handler PR og kommunikasjon om nettopp det å ha forskjellige standpunkter og å delta i en debatt.

Dette er et tema som garantert vil skape debatt også i fremtiden. Når skal en slette en kommentar? Hvor mye skal egentlig til? Er det nok at en kommentar er krenkende eller må innholdet være lovstridig for at det skal kunne slettes?

16 svar til Når en bloggkommentar gjør deg kvalm

  1. Nicolas sier:

    Bloggeier er konge i sitt eget land, og kan slette hva som helst, når som helst. Men å få kommentaren sin slettet føles omtrent som å ikke ringe en person opp igjen eller ta telefonen når h*n ringer: det er et ganske sterkt signal. Grunnen til å være forsiktig er derfor at det gjerne får folk til å slutte å lese bloggen, pluss at det kan dukke opp sinte poster på kommentørens egen blogg. All PR ≠ god PR. Og da har man bare gitt det mer oppmerksomhet. Personlig pleier jeg å la det aller, aller meste stå: stort sett demonstrerer folk bare sin egen dumhet, og da skal ikke jeg hindre dem i å gjøre det.

    Når det er sagt, så skjønner jeg ikke hva det er som gjør at dere reagerte slik på kommentaren. Jeg mener: «Overgrep»? «Din syke, syke jævel»? Vanner dere ikke ut begrepene litt nå?

    Det er jo greit å synse på bloggen sin, men på denne bloggen hadde jeg egentlig forventet en litt mer saklig drøfting av det spesifikke problemet. Vanligvis holder jo det dere skriver et veldig høyt nivå, men det er kanskje forskjell på å ha høy kompetanse innen medievitenskap og utviklingspsykologi?🙂

  2. Fredrik Johnsen sier:

    @Nicolas: Du har definitivt rett i at vi har høyere kompetanse innenfor PR og medievitenskap enn i utviklingspsykologi, og selvfølgelig skal vi gjøre det vi kan for å holde dette på et høyt faglig nivå (takk for den forresten).

    Mulig at min første reaksjon også var «over the top», og det er jo flere som har kommentert på saken til Nina som mener at kommentaren til «j b» slettes ikke var så ille. Sånt sett er det jo bra vi har forskjellig oppfatning.

    Vi bestemte oss for å lage et nytt innlegg i dag for å holde liv i debatten, og kommer nok neppe til å slette innlegget, til tross for at det kanskje er off-topic.

  3. Morghus sier:

    Posten kan fint tolkes i fleire retninger, og det er mulig eg kaster meg inn i off-topic land eg også, men ein må jo prøve seg så godt ein kan.

    Den eine tolkningen er at mannen er smart, han snakker med barnet sitt, og forklarer korleis ting er i den store stygge verden slik at det som vanligvis blir ein erfarings-smell uten like berre blir ein liten «Åja». Det er eit diskutabelt problem at mange foreldre nekter å snakke med med barnet sitt om voksne ting før de er så gamle at det ikkje er noko poeng i det, evt for seint. Dvs at dei har kanskje allerede gått på ein smell.

    Ein anna tolkning er at mannen rett og slett har snakka for masse med barnet. Ein skal jo ikkje utsette barn for ein verden dei ikkje er klar for, ei heller gå i unødvendige detaljer før dei er klar for det heller, det fins jo grenser og normer i vårt samfunn som ein ikkje skal krysse. Ikkje sant?

    Kanskje han gjekk for langt ved å utsette sin datter for ting som ein ikkje skal utsette sin datter for i ung alder, eller i det heile tatt. Kanskje han er eit eksempel på ein forelder som klarer å normalisere ting for sin datter slik at ho forstår kva det er som foregår frå eit voksent og rolig perspektiv, istadenfor å ville teste tidlig sex og all slags tvilsomme ting så fort som det dukker opp og føler ikkje ein trang til å bevise noko. Kanskje.

    Innlegget hans viser preg av at han tolket innlegget som om at ein kanskje skulle diskutere ting med sine barn, istadenfor å sette opp kunstige grenser, slik at dei stadig vekk blir meir og meir ivrige etter å utforske det som er bak grensene. Han satte det så i sammenheng med sine erfaringer, og dro paraleller så godt han kunne.

    Personlig så synes eg reaksjonene til kommentaren var unødvendige. Usaklige kommentarer om kaffe, kvalme og kynisme som setter spørsmål som er preget av fordommer og holdninger framfor saklig diskusjon. Hadde sjølv etterlyst ein spørrende holdning som kunne diskutert innholdet og bedt han om å dra meir klare paraleller til det som blog-posten inneholdt, siden mannen såg ut som han gjorde sitt beste for å levere ein saklig kommentar kor han utleverte erfaringer som han ser på som positive.

  4. @Morghus: Debatten er viktig! Jeg er ikke enig med deg at innlegget til Fredrik er usaklig. Som kollega vet jeg at det er satt på spissen (til de grader) for nettopp å poengtere problemstillingen og skape debatt. Det har det gjort. Nærmere 600 personer har allerede vært innom og lest saken. Mange har valgt å kommentere, på flere nivåer i saken.

    Personlig tror jeg skillet går mellom de som har barn og de som ikke har det. Selv har jeg to små barn som jeg vil snakke åpent om slike ting med, men innholdet vil være av en helt annen art en det «j b» bruker.

    Hovedinnlegget «Hjelp! Barnet mitt er på nett!» handler om å sette fokus på hvilke konsekvenser det kan få når unge mennesker kommuniserer på nett uten å ha et bevisst forhold til hva de egentlig begir seg ut på. På dette området setter jo «j b» i gang debatten vi ønsket. Problemet med innlegget var at språket var av en slik karakter at det var viktig å spørre seg om når man selv føler at innhold på sin egen blogg er upassende. Det temaet forklarer jo Nicolas veldig bra. Bloggeier bestemmer det! Ingen andre. Vi valgte å la det stå, selv om vi ikke likte det. Debatten var viktigere.

  5. Rage sier:

    Flott med debatt ja… ^^

    Og seriøst folkens… hva er vel en blogg uten litt krutt🙂

    Er det ikke derfor vi blogger da; for å få det ut…

  6. fr.martinsen sier:

    Jeg har slettet noen kommentarer på egen blogg. Jeg syns det er stor forskjell på hva jeg gjør i min blogg og hva er nettavis gjør, i min blogg er det ikke ytringsfrihet.

    Jeg vil ikke hatefulle eller smakløse kommentarer hos meg og bryr meg dermed ikke om de kommentatorene ikke kommer tilbake.

    Jeg er ikke interessert i temperatur og vill diskusjon i mitt kommentarfelt, folk kan gjerne være uenige med meg men jeg vil ha en sivilert samtale om uenighetene, ikke hakking på hverandre. Jeg er interessert i den type uenighet som kan bringe en samtale videre.

    Jeg syns det er rart at så mange har så demokratiske kommentarfelt. En del gode blogger blir mindre interessante å kommentere i når synspunktene som kommer frem er så polariserte.

    Samtidig er det mange som er gode til å røkte kommentarfeltene sine, at de selv er aktive og svarer og nyanserer og det hjelper godt på.

  7. Nicolas sier:

    Rage: det er ikke derfor jeg blogger, iallfall.

    frøken martinsen: når folk kommer med tåpelige kommentarer (som denne karen, som ikke så ironien min da jeg hevdet Downs syndrom er en større trussel enn islamisme…) så driter de egentlig ut seg selv. Jeg skriver dessuten en del religionskritisk, og nå kristne kommer innom og kjefter på meg så driter de jo bare ut Jesus i samme slengen. Nå vet jeg jo ikke hvor lesverdig bloggen min er, men jeg håper det er noe i det at jeg er aktiv i eget kommentarfelt🙂

    Og jeg har altså slettet innlegg fra tid til annen, og da spør jeg meg to spørsmål 1: er dette en tilbakevendende gjest? (i så fall fortjener verden å se hvor teit han/hun oppfører seg) og 2: tilfører kommentaren denne bloggen noe som helst verdt å ta vare på? Er svaret nei på begge, sletter jeg🙂

  8. fr.martinsen sier:

    Ulike blogger kan jo ha ulike mål, med en debattblogg blir det fort anderledes. Men jeg orker ikke å se på en kommentar der noen driter seg ut. Jeg blir sur av det, og det vil jeg ikke være i det som skal være mitt overskuddsprosjekt. (i tillegg til de saklige argumentene jeg nevnte over)

  9. Joakim sier:

    En får selv stå for hva en selv skriver i en kommentar. Jeg sletter konsekvent aldri en kommentar på min egen blogg, da jeg mener at man får stå for det en sier.

  10. fr.martinsen sier:

    Det er ikke av hensyn til den som kommenterer jeg sletter, men av hensyn til meg selv og klimaet i kommentarfeltet mitt.

  11. For min del stiller jeg meg fullt ut bak fr.martinsens synspunkter. Bloggeren er redaktør for sitt eget forum, og hele poenget med redaktørfunksjonen er at noen har ansvaret for å utøve skjønn i forhold til kommentarer og innlegg i forumet. Et godt debattforum er avhengig av en aktiv og engasjert redaktørfunksjon, som forøvrig ikke bare hindrer negative ytringer med også driver frem og belyser konstruktive, overraskende og tankevekkende perspektiver som bidrar positivt til debatten.

    Utøvelse av godt skjønn er nettopp det GCI har gjort etter min mening når dere etter en nøye vurdering har latt kommentaren stå. At dere ytterligere problematiserer beslutningen og gir til kjenne deres egen tvil styrker bloggen, øker deres troverdighet som reedaktører og gjør kommentarfeltet deres mer attraktivt å delta i.

    I utgangspunktet er jeg tilhenger av at kommentarer publiseres under fullt navn. Men akkurat i dette tilfellet ville fullt navn vært et problem fordi det kunne rammet uskyldig tredjepart (datteren). Ved publisering under fullt navn ville jeg personlig slettet denne kommentaren av hensyn til datteren.

  12. […] The comment shocked me, and I, along with my colleague Marius Eriksen, wrote a new post “When a blog comment makes you sick” (also in Norwegian), explaining why we didn’t delete the post. As far as we’re […]

  13. […] GCI Communiques Blogg hadde en situasjon for kort siden hvor en kommentar om oppdragelse av barn skapte reaksjoner hos eier. Vedkommende valgte å la kommentaren forbli publisert, og ikke fjerne vedkommendes input i debatten. Dersom det samme hadde blitt skrevet på mitt domene ville jeg helt klart valgt samme løsning selv. […]

  14. Carl-Erik sier:

    Jeg leste «jb» kommentar, og kan ikke forstå hva i all verden som kunne få deg til å sette «kaffen i vrangstrupen». Han/Hun har jo bare drevet opplysning. Ikke har jb vist noen porno eller noen ting. Er med på at innlegget var OT, men ærlig talt: krenkende? For hvem? De som prøver å ignorere overfor ungene at seksualitet finnes, helt til de finner tysk hardporno gjemt under madrassen til «lille jensemann»?

    Jeg gjetter på at jb er kvinne, for jeg har flere venninner som har et *veldig* åpent forhold til sin mor. Kanskje de ikke ble fortalt om pedofile før de var i tenårene (synes «jb»‘s fremstilling virket noe «polert»), men de kan like fullt snakke om sex med moren sin. Om dette var til å sette kaffen i vrangstrupen av, er det vel heller tvilsomt om «GCICommunique» vil få særlig gjennomslag, når det virker som om det bare er åpne dører som skal sparkes opp.

  15. Er det noe denne debatten har vist, så er det vel at vi er uenige om oppdragelsen «j b» har gitt sin datter. Vi ønsker selvfølgelig en debatt, men at vi skulle få en om hvordan barn bør bli introdusert til «alt», som «j b» så fint skriver, det hadde vi ikke ventet. For vår del har dette vært en spennende og interessant øvelse om bedriftsblogging som tar en uventet retning. I ettertid mener jeg fortsatt at det var riktig å la kommentaren stå. Er det derimot en ting jeg savner er det en oppfølging fra «j b». Slik saken står nå kan vi bare spekulere i om kommentaren var lagt inn (klokken 0120 natt til lørdag før påske) kun for å provosere, eller om den hadde noe mer for seg.

  16. Carl-Erik sier:

    Et debattinnlegg til Anders Andersens artikkel Stopp dritten i nettdebatten» foreslå å stenge debattsidene mellom 23:00 og 06:00 for å demme opp for den verste dritten. Kanskje ikke så dumt?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: