Reddet av Apple

Noen artister som Timbuktu går i bresjen og gjør det selvfølgelige, de eksponerer seg i de kanalene der ungdom lytter til musikk. Til å være utagerende motstander av kaptalismen må jeg si den svenske rapperen har skjønt adskillig mer enn kapitalistene i musikkbransjen. De store plateselskapene tviholder på en gammel modell hvor du skal høre singelen på radio eller som en musikkvideo på MTV, deretter skal du løpe til platebutikken og kjøpe det innpakkede produktet deres.

Hadde det ikke vært for Apple og ITunes hadde musikkbransjen vært fullstending kjørt. ITunes fungerer og de som har penger betaler villig vekk penger for musikk. I tillegg kjøper de mer musikk, basert på en forbrukerundersøkelse av en person, fordi musikken er der på sekunder etter at kjøpsimpulsen slår til og fungerer problemfritt på et lekkert designet produkt.

Problemet til musikkbransjen er alle de som ikke betaler, forståelig nok. Likevel burde bransjen heller se på det som en markedsføringskanal for å skape musikkinteresse, og heller bidra til flere og bedre Internettsteder for musikknedlastning hvor vi kan få gode og lovlige produkter. Hverken forbrukerne eller platebransjen er tjent med Apples tilnærmede monopol. Det er bransjens egeninteresse å se på utviklingen, la gårsdagen ligge og se seg offensivt fremover. Toget for cd’en er gått!

2 svar til Reddet av Apple

  1. simenberg sier:

    Den digitale musikkverden har jo en del konsekvenser, positive og negative. På den positive siden kan vi slå fast at konserttilbudet når nye høyder.

    Mange av oss bruker myspace som jukeboks og en gylden anledning til å finne noe av all den musikken vi ikke visste at vi likte. Jarle Bernhoft brukte nettstedet aktivt i utrullingen av sin solo-debut 1. september. I tillegg til å besvare henvendelser personlig, delte han ut en av låtene gratis noen uker før album-releasen. Hvem skulle ikke ønske seg direkte adgang til innboksen til kundene sine, enten den befinner seg på telefonen eller laptopen?
    http://www.myspace.com/jarlebernhoft

    Moby gir for øvrig bort musikk til non-profit-prosjekter:
    http://www.mobygratis.com/film-music.html

    Selv tror jeg at mp3-framtida, som meg, er anti-proprietær. Og at Apple/ITunes sikkert rekker å snu seg i tide. Det store spørsmålet er om plateselskapene finner sin plass i verdikjeden når artistene selv spiller inn, markedsfører og distribuerer musikken sin. Det er garantert mange av oss forbrukere som gjerne ser at flest mulig av sparepengene våre går i lomma på favorittartisten, i stedet for at vi skal hjelpe plateselskapene med midler til å forsøple hverdagen vår med promotering av enda et ukjent post-grungeband som er «et av verdens største» (i følge den heller upålitelige voiceover-mannen i musikkreklamene før jul).

    I min private protest mot Ipod’en, lever jeg inntil videre godt med et noe svakere grensesnitt (men skikkelig gromlyd) på min Creative Zen. Og ditto reduserte sjanse for havari i et wmp-bibliotek som i hovedsak lister en stadig voksende del av cd-samlinga. Inkludert Bernhofts siste.

    PS
    Som Timbuktu-fan velger jeg å se på distribusjonen av låta som et vellykket PR-stunt. Jeg lastet naturligvis ned låta, men den var så dårlig at den etter en gjennomlytting gikk rett i søppelbøtta. Jeg gleder meg desto mer til konserten i november.

  2. […] som den 30. september, mener jeg fortsatt at platebransjen er håpløst akterutseilt i måten de ser markedet på. Det […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: