Hei, Staten, hører du meg?

Dette er en kladd til debattinnlegg om utkastet til ny statlig kommunikasjonspolitikk. Det er tenkt som hovedinnlegg i Dagens Næringsliv. Vi tar gjerne innspill før vi sender den inn, enten det gjelder formuleringer eller innhold!

Innlegget her blir forresten også postet på bloggen til NONA, bare for å få flest mulig innspill.


Hei, Staten, hører du meg?

”Vi skal ha aktiv dialog med innbyggjarane både på tenesteutvikling og politikkutforming,” lover Heidi Grande Røys i forordet til ny statlig kommunikasjonspolitikk, som nå er ute til høring. Viljen til dialog er forbilledlig. Dessverre gjør resten av dokumentet lite for å sikre at dialogen gjennomføres.

For selv om navnet er endret fra ”informasjonspolitikk” til kommunikasjonspolitikk, bygger også det nye dokumentet på en tradisjonell PR-tankegang. Det handler om budskap som skal ut til folket. At folket, borgerne, skal få bli informert om sine rettigheter, plikter og muligheter til påvirkning.

Ikke et eneste sted skisseres rutiner for at staten skal lytte.

Ny teknologi og sosiale, internettbaserte medier har åpnet en ny verden av dialog for nettbrukerne. Og nettbrukerne, det er 70 prosent av oss hver dag. 99 prosent av nordmenn har tilgang til internett i bredbåndshastighet hvis vi ønsker det. Det, kombinert med framveksten av sosiale medier som blogger, Twitter og Facebook, har oppdratt nordmenn til å bli moderne nettbrukere: Vi vil bidra. Vi vil mene noe. Vi forventer å bli hørt. Grunnen til dette er selvfølgelig at det ikke er medier som er sosiale, men vi, innbyggerne.

I et demokrati står staten til tjeneste for innbyggerne, deg og meg. Det er vi som velger våre ledere. Staten eksisterer på grunn av oss. Så vi vil ikke bare bli informert om våre rettigheter, vi vil aktivt bli bedt om å bidra til å forme samfunnet vi er en del av. Sosiale medier senker terskelen for å ytre seg. Det er mulig for Ola og Kari å si sin mening om barnehagepolitikken eller hvor vanskelig det er å få plass til mamma på aldershjem. De sier det, faktisk, på bloggene sine eller i Facebook-statusen sin. Men de kommer aldri til å forfatte en formell høringsuttalelse til et statlig politisk forslag.

Derfor er det skuffende at utkastet til kommunikasjonspolitikk ikke inneholder rutiner for å lytte til borgerne, for å engasjere innbyggerne til dialog og idédugnad. Teknologisk er det fullt mulig å lytte til nettsamtalen. Det bør staten gjøre, for å finne ut om borgerne mener myndighetene gjør en god nok jobb. I tillegg kan sosiale medier bidra til økt engasjement om viktige saker. Man kan mobilisere, be om innspill, sende lenker og lage nettbaserte opprop. Denne mobiliserende kraften burde staten virkelig jobbe for å få del i. Departementer og statsorganer forvalter tross alt det hver og en av oss burde bry oss aller mest om: Samfunnet vi er en del av.

Det merkelige er at staten egentlig vet bedre. De lytter allerede. Regjeringen og flere departementer bruker Twitter, kommuner og fylkeskommuner har god erfaring med Facebook. Statsråd Grande Røys selv var nylig svært stolt over boka ”Delte meninger”. Den handler om delingskulturen på nett, og er lansert som en kombinert bok og blogg.

Så problemet er ikke at staten ikke prøver. Problemet er at viljen til å lytte ikke blir nedfelt i det politiske styringsdokumentet. Når noe ikke er pålagt, blir det frivillig. Da er det avhengig av ildsjeler. Det blir ikke systematisk. Og før eller senere går det i glemmeboka.

Bloggen knyttet til den nye kommunikasjonspolitikken er et eksempel. Den ble lansert 31. mars, og der blir du og jeg oppfordret til å komme med innspill. Det er det flere som har gjort. Men de som har ytret seg og kommet med forslag til forbedringer, får ikke svar. Siden 14. april har ikke departementet svart de mange som har ytret seg. Hvis de som skrev inn, fikk en indikasjon på at noen lyttet og tok innspillene med seg videre inn i politikkutformingen, ville de kanskje bli enda ivrigere på å komme på gode ideer.

Kommunikasjonspolitikken bør bli oppdatert med klare rutiner for å lytte til folket, legge til rette for at borgerne skal få si sin mening og ikke minst verdige dem et svar når de faktisk engasjerer seg i staten sin. Først da kan dette dokumentet bli et skikkelig styringsverktøy for hvordan staten skal forholde seg til borgerne – ikke et skriv om hvordan offentlig sektor skal hegne om sitt eget omdømme.

4 svar til Hei, Staten, hører du meg?

  1. fjoseberg sier:

    Tja. Det kunne kanskje vært en ide å si noe om allo den lyttingen de gjør som ikke er knyttet til sosiale medier også? Et svært godt utviklet system for høringer. I tillegg er det jo slik at organisasjoner av ymse slag løper ned korridorene både hos departement og storting. Selv det ikke er helt toveis-symmetrisk er det definitivt lytting.

    Dere må passe på så dere ikke skaper inntrykk av at web 2.0 er den eneste formen for lytting som er godkjent. Dette kan løses ved å presisere enda tydligere i nnledningen at sosiale medier er en av mange måter å lytte på…

  2. Bra initiativ, er også enig i Fjosebergs pressiseringer. Tenkte på en liten ting selv.

    Jeg har lite sans for offentlig styrt, regulert og tilrettelagt deltagelse. Jeg er forsåvidt enig i at det trengs, og en offentlig utvikling av langt bedre rutiner, modeller og plattformer for digital deltagelse vil være positivt. Men det viktigste er (som du delvis er inne på Ingeborg) at deltagelsen skjer overalt. På alle arenaer og i alle tenkelige kanaler, også utenfor sos.med/web2.0 som Fjoseberg er inne på. Da blir det viktigste en aktiv stat kan gjøre å ta til seg og annerkjenne deltagelsen fra et langt større mangfold av arenaer enn hva som er tilfelle i dag.

    Jeg tror innlegge vil bli bedre dersom dette poenget blir spisset (gjort enda tydeligere til et hovedbudskap) og generelt kortet ned. (slik det er nå er det for mange avsnitt og gjentagelser av Twitter, facebook etc.. -ofte holder det også å bare skrive internett, nettopp fordi det handler om nettet, og ikke de spesifikke verktøy…)

  3. Almir sier:

    Det som er kjedelig med statlige institusjoner er at hver eneste etat her egne retningslinjer og ansvar nå det gjelder kommunikasjon utad. Må nok presse på før vi kan se at alle skal kommunisere med interessenter gjennom sosiale medier. Bare se på næringsliv som kan dra nytte av sosmedier: Hvor mange som bruker sosmedier som kanal? Det er lang vei å gå men «veien av 1000 mil starter med en enkelt steg» (Dalai Lama).

  4. Ingeborg sier:

    Veldig, veldig gode og poengterte innspill fra dere alle. Tar dem med meg når jeg jobber med andreutkast i dag- ny utgave kommer!🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: