Per, du lyver!

30 september, 2009

Dette innlegget ble publisert på E24 på mandag. Det er ment som noen betraktninger rundt kommentaren til Per Valebrokks «Blytung vaktbikkje» i søndagens VG og på E24.no på mandag.
Hvor ligger fremtiden for journalistikken? I en uke har diskusjonen gått frem og tilbake rundt temaer som Twitter, sosiale medier og journalisters privatliv. Som i politikken har det dannet seg to klare blokker – de som ser at fremtiden er her nå og de som tviholder på gamle prinsipper.

I sin gjestekommentar i Søndags-VG setter Per Valebrokk generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund, pressens Peer Gynt, grundig på plass. Det er tydelig at det sitter mange ved det bordet; der Kokkvold og andre jamrer sine holdninger til journalistikken.

Valebrokk:«Nei, jeg gjør ei!»
Kokkvold: «Nå, så bann på det er sant!»
Valebrokk: «Hvorfor banne?»
Kokkvold: «Tvi, du tør ei! Alt i hop er tøv og tant!»
Valebrokk: «Det er sant – hvert evig ord!»

Kanskje var Ibsen fremsynt i sin åpning av Peer Gynt, der han på en usedvanlig passende måte klarer å oppsummere Per Valebrokks kulminasjon av Twitter-debatten som har rast den siste uken i Journalisten, Kampanje, E24, en rekke blogger og ikke minst på Twitter selv. En debatt som ble startet med at undertegnede skrev et motinnlegg til Jarle Aabøs ti antibud til bruk av Twitter.

«Det kan i virkeligheten aldri bli mediebedriftenes primæroppgave å tilfredsstille publikums behov,» har Kokkvold skrevet i en kommentar i Dagens Næringsliv. Og han lurer på hvorfor annonseinntektene har sviktet i de trykte mediene den siste tiden?

Får oss på innsiden
I følge Kampanje mener Kokkvold også at pressefolk ikke skal mene noe som helst. Til unnsetning kommer Valebrokk med deilige og kloke motspill som: «Debattfora, blogger og sosiale medier som Facebook og Twitter fører leseren og redaktøren nærmere hverandre», «Twitter er full av pressefolk fordi det er en god mulighet til å gi og få informasjon», «På Twitter betyr raushet og åpenhet alt. Den som gir, den får» og ikke minst: «Twitter handler ikke om å digge seg selv, men det handler definitivt om journalistikk».

Det siste året har nyhetsbildet vært mer fylt av Twitter-stoff enn mye annet. Som Valebrokk så sant påpeker, har denne kanalen i tillegg både vært nyhetsledende og grensesprengende i mange saker. Den har fått oss på innsiden der ingen journalister er eller får tilgang. Det er her «dagens medievirkelighet preges og skapes”.

Kokkvold og hans likesinnede er Peer Gynt i et nøtteskall. En liten porsjon av Gynts kjærlighet Solveig representerer godt Valebrokk (og for så vidt undertegnede). Tålmodighet skal til for å få til endringer. Motsetninger skal til for å få til en god debatt. Som i diktene og eventyrene er det stort sett de som tør å gjøre noe nytt og annerledes som vinner. Så også i denne debatten.

Journalistikken utvikler seg
Derfor er det på tide å løfte den opp noen hakk. Det handler ikke om Twitter. Det handler om utvikling og en naturlig evolusjon av journalistikken og kommunikasjonsfaget for øvrig.

Det er lett å miste perspektivet på hva utviklingen mot dialog på internett nødvendigvis må ha å si for journalister og kommunikasjonsrådgivere. Jeg har skrevet og sagt det utallige ganger de siste årene, men jeg gjentar det gjerne igjen. Det handler ikke lenger om deg, men om dem. Det handler ikke om teknologi, men om kommunikasjon. Sosiale medier er ikke en ropert, men et høreapparat. Og kanskje det viktigste av alt — det er ikke lenger «vi» folk er opptatt av, men «jeg».

Målet er ikke å kontrollere samtalen, målet er å muliggjøre, inspirere, lære og ikke minst engasjere. Dette gjelder i aller høyeste grad også i journalistikken.

Endrer perspektiver
Med dette perspektivet bør nok Kokkvold gjøre seg noen nye tanker om hva fremtiden for faget bringer. Hva skal til for at han kan finne sin Solveig. Det er ikke noe nytt med sosiale medier, sosiale nettverk eller debattfora. Vi har alltid snakket sammen. Men nå er plattformen Internett som kommunikasjonsfasilitator her, tilgjengelig for alle, hele tiden; journalister, bedrifter, organisasjoner, privatpersoner og politikere. Viktigst av alt – det endrer en del perspektiver for alle, enten man vil eller ikke.

Enig blir de nok aldri, Per og Per. Som Martine Aurdal uttalte i Kampanje: «Vi får være enige om å være uenige».

Så avslutningsvis håper jeg Per (Valebrokk) får siste ordet: «Vi treffes på siste korsveien, Per (Kokkvold); og så får vi se om —; jeg sier ikke mer»

Ruller videre
På Dagbladet  har de tatt tak i vitsestorm mot Kokkvold
Kampanje refererer også til samme sak

Advertisements

Jarle Aabø lever i fortiden!

22 september, 2009

three monkeysJarle Aabø og jeg lever i to forskjellige verdener.

Etter å ha lest artikkelen «Twitter flytter grenser» på journalisten.no innser jeg at kommunikasjonsbransjen fortsatt lever i steinalderen på en del områder.

I sin tipunkts liste over hvorfor Twitter ikke fungerer for journalister eller informasjonsrådgivere viser Aabø at han har dyppet tærne sine i fremtidsvannet og funnet det for varmt og ubehagelig.

Oppdatert: 23. september bruker Aabø sin spalte på E24 til å gjenta og utdype sine meninger om Twitter under tittelen «Journalister og Twitterfjas». Hans viktigste poeng er valid nok; hva skal journalister bruke Twitter til? Men Aabø er samtidig like opphengt i Twitter og Martine Aurdal som kirken er i folks seksualvaner, det er ikke nødvendigvis fruktbart. Han mister samtidig perspektivet på hva utviklingen mot dialog på Internett nødvendigvis må ha å si for kommunikasjonsrådgivere og journalister. Det er synd, fordi han burde se muligheter mer enn problemer. For å se perspektivene her, så vil vi anbefale å lese (papir!) Brian Solis bok «Putting the Public back in Public Relations». Kommunikasjon på Internett handler ikke om Twitter, men om å være tilstede der interessegruppene dine er og føre en dialog i et språk de forstår.

En undersøkelse vi utførte sammen med Cision i sommer viste at norske journalister omfavner Twitter og bruker det til alt fra research til relasjonsbygging.

Det er bekymringsverdig for kundene at Jarle Aabø og andre i bransjen fortsatt betrakter seg som informasjonsrådgivere og ikke ser verdien av toveiskommunikasjon.  De virker redde for nye kommunikasjonsformer. I dagens mediebilde har du ikke behov for kontroll med mindre du har noe å skjule. Og har du et dårlig produkt, kan ikke en informasjonsstrategi beskytte deg.

Gode produkter, selskaper, tjenester og ansatte tåler, og ønsker, åpenhet og dialog med sine omgivelser. Dette åpner spesielt Internett, og særlig sosiale medier, for. Et godt eksempel er Dell, som benytter hele spekteret av sosiale tjenester på Internett. Ved å være oppsøkende, lytte aktivt og delta i samtalen har de kuttet antall henvendelser til kundeservice med over 35 prosent, avverget en rekke potensielle kriser og solgt PCer på Twitter for over 2 millioner dollar, for å nevne noe.

Norsk nærings- og organisasjonsliv er i ferd med å forstå fremtiden. Kampanje refererte i går Dataforeningens undersøkelse der næringslivet og organisasjoner sier at de vil doble aktivitetsnivået i sosiale medier neste år.

Her er Sermo Consultings ti grunner til at Twitter og andre sosiale medier fungerer til de grader for journalister og kommunikatører:

  1. En ekstremt målrettet kanal for dialog. Helt nye muligheter for segmentering og målgruppetenkning
  2. Åpner for personlig relasjon til journalister/rådgivere, politikere og andre opinionsledere
  3. Kortformen krever presise formuleringer. Har du en relevant, konkret melding, får du gjennomslag
  4. Presist, konkret språk reduserer muligheten for misforståelser
  5. Deltakelse i sosiale medier gir rådgivere innsikt i interessegrupper. Effektiv twitterbruk er viktig tidsbruk for en journalist og rådgiver
  6. Er et viktig redskap for å bygge troverdighet som moderne journalist eller rådgiver
  7. Avhengighetsskapende 🙂
  8. Skaper entusiasme i og for omgivelsene dine
  9. Løpende mulighet for dialog, kunderelasjon og krisehåndtering
  10. Vil føre til presseomtale og twittermeldinger i VG.

(P.S. Alle punktene over er kortere enn 140 tegn)

Innlegget er også lagt ut på Kampanje


Et nettverk til begjær

10 september, 2009

Bruk av nettet setter kreativiteten vår på prøve av og til. For ikke bare må vi ha et brukernavn (litt kreativt) og et passord (lett å huske), det er så mye annet som har navn også. Trådløse nettverk, for eksempel.

ruterbildeEtter at jeg fikk iPhone har forholdet mitt til nettverksnavn blitt et helt annet. For når jeg vandrer rundt i byen, prøver innimellom telefonen min å koble seg til nettverk. Og de heter så mye rart!

Ved hjelp av Twitter- og Facebook-venner har jeg samlet inn eksempler, og har kommet fram til noen kategorier for nettverksnavn:

1. De kjedelige:

  • Linksys
  • Airport2386
  • Jensen03052024
  • privat89234d

Dette er brukerne som ikke har giddet gjøre noe som helst utover å plugge ruteren i veggen og måpe over at det virker. Min antakelse er at de ikke er veldig opptatt av data heller. Og hvorfor skulle alle være det? (Eller: «N00bs der, altså,» som @askdrz sa det.)

2. De praktiske:

De praktiske nettverksnavnene, de som forteller deg som kursdeltaker, hotellgjest eller kafévanker – eller husgjest, for den saks skyld-  at joda, nå surfer du på riktig nett. Og annerledes kan det ikke være på offentlig sted, kanskje?

  • Scandic 1
  • Plaza
  • Kongressenteret åpent
  • Copa con Oro
  • Anne og Håkon

Skjønt, Dag Rune Zachariassen Vollen gjør meg oppmerksom på at det finnes alternativer. Utestedet Asylet i Oslo hadde visstnok nettverket «Asylet –  en øl for hver halvtime du surfer».

3. De morsomme

– eller om ikke morsomme så i hvert fall forsøksvis kreative, interessante og et skritt opp fra produsentnavnet fra nettverket.

4. Ordspillerne

– de som spiller på sitt eget navn, seg selv eller på at det er et nettverk de navngir når de døper nettverket sitt:

5. Pell-deg-vekk-fra-nettverket-mitt-her-skal-jeg-surfe-navnene:

  • not4you (hilsen min gamle kollega Per Arne)
  • Dette nettverket er ikke åpent
  • Ikke dette heller (begge via @markusm)
  • mitt sitt (via @hillestad)
  • FortKnox
  • This is a private WLAN. Surf, and be hacked. (begge via @askdrz)
  • morrari (via @nakrissimo)

6. De regelrett skitne, halvskitne, dirty-morsomme eller ekle som skal skremme tyvsurfere bort:

7. I iz g33k. So sue me-nettverkene:

(Bilde lånt fra Flickr-brukeren butkaj.com, gjengitt under en Creative Commons Attribution-lisens.)


Kom i gang i sosiale medier!

1 september, 2009

Innlegget er også publisert på Online Spotlight.

Vi fikk utrolig mange spørsmål om sosiale medier på Online Spotlight sist uke. Det er veldig hyggelig, samtidig som vi skjønner at mange føler seg utrygge på hvordan de kan komme i gang. Derfor, en innføring:

Begynn med å lytte
De sosiale mediene er nettopp dét – sosiale. Det er ikke enda en kanal for å stille seg opp med megafon og rope budskapet sitt utover mengden i håp om at noen gidder å lytte. Så for å lykkes, lær å lytte selv først! Hva sies om deg, om merkevaren din og om konkurrentene dine? Bruk søkemotorer som search.twitter.com, Twingly bloggsøk, norske Kvasir og velkjente Google for å skaffe deg oversikt.

Vær aktiv!
Etter litt lytting på nett begynner det sikkert å krible litt i deg. Du har lyst til å svare, rette opp feil informasjon eller bare komme med noen morsomme betraktninger. Bra! Delta i samtalen. Still spørsmål, kommenter det andre skriver, del interessante eller morsomme lenker. Da vil andre se det interessant å følge med på deg også.

Finn de riktige nettstedene
Hvis det eneste verktøyet du har er en hammer, vil alle problemene dine snart se ut som spiker, sier et ordspråk. Sånn er det med sosiale medier også – det finnes ulike medier som når ulike målgrupper og der forskjellige temaer blir diskutert. Kanskje har du ingenting på Twitter å gjøre, fordi målgruppen din viser seg å diskutere på LinkedIn. Kanskje er forum som hardware.no, Kvinneguiden eller Lavkarbo.no mer relevant. (Og ja, det finnes et forum for det meste.) Finn ut hvem du vil snakke med og hva du vil snakke om, så kan du velge verktøy.

Twitter er som banken
Mange nybegynnere sliter med å se nytten i Twitter. Det kan framstå som en rekke meldinger om hva man har spist til middag i dag eller hvor mye forsinket bussene i Oslo er. Men gi det litt tid. Twitter er som en bank; du får ingen renter før du har satt inn noe. Finn relevante mennesker å følge, ikke døm Twitter etter førsteinntrykket, og bruk litt tid de første ukene på å forstå hvordan andre har nytte av Twitter. Vær aktiv, still spørsmål og be om tilbakemeldinger.

Finn relevante samtalepartnere
Hvis du ikke følger noen, finner du heller ikke ut hva som er interessant med Twitter. Let opp folk etter bransje med twellow.com, se etter Twitter-nick på blogger eller hjemmesider du følger, søk etter navnet til kjente folk i bransjen din. Det tar tid å finne den interessante porteføljen.

Skjønn språket
Det kan være vanskelig å forstå sosialmedie-språket. Særlig byr Twitter-terminologien på utfordringer for mange. Mye plukker du opp ved å følge med en stund, men for å forklare: En @-melding er en direkte, men offentlig synlig henvendelse fra en bruker til en annen. En direkte melding er en privat melding ingen andre kan se. RT betyr “re-tweet”, du videresender noe du synes er interessant og relevant å dele.

Snakk MED folk, ikke TIL dem
Sosiale medier er toveis kommunikasjonskanaler, ikke en enveis reklamekanal. Hold dialog. Svar på spørsmål. Vær tilgjengelig, til stede og til glede. Da får folk respekt for deg.

Finn balansen mellom fag og småprat
For mange er det vanskelig å finne ut hva man skal gjøre i sosiale medier. Skal man ta stilling til politiske spørsmål og delta i samfunnsdebatt? Skal man fortelle om hva man selv driver med? Skal man dele lenker til relevant informasjon? Skal man være morsom? Svaret er ja til alt sammen – i en passelig miks. Men ikke bli for privat. Kanskje kan du tenke på kontaktene dine i sosiale medier som kolleger – du vet om de er gift og har barn, men ikke om de har kranglet med partneren.