Google Reader for nybegynnere

27 oktober, 2009

Et av verktøyene jeg bruker mest i min jobb, er Google Reader (GR heretter, sånn for enkelhets skyld). For oss som overvåker nettet som en del av jobben ved hjelp av RSS-abonnementer, finnes det mange tekniske løsninger, men GR er en enkel og god løsning.

GR er et veldig godt verktøy for samling, organisering og deling av feedene man har gående på nyheter, blogger og så videre. Vi anbefaler ofte GR til våre kunder og når vi er ute og holder kurs og foredrag, men opplever også at mange ikke vet hva det er eller hvordan man skal bruke det. Derfor tenkte jeg å lage en aldri så liten bruksanvisning, Google Reader steg for steg.

Det første man må gjøre for å komme i gang med GR, er å opprette en Gmail-konto, hvis man ikke har det allerede. Når det er gjort, ser man at det også har dukket opp en del tilleggstjenester. Disse ligger i lenkeform øverst til venstre på siden:

Gmailillustrasjon

Utsnitt av min Gmail-side. Den er rosa, men det trenger ikke din å være.

Øverst til venstre ser vi at vi også har fått Google Calendar, Documents og Reader (Google Leser hvis man velger seg norsk). Kalenderen og Docs er også veldig gode verktøy, da de, som alt annet her, både kan deles og er tilgjengelige fra en hvilken som helst maskin som er koblet til internett. Men det er altså GR vi skal fokusere på her.

Hvis du for eksempel er interessert i å følge med på alt som sies om traktorer i norske aviser, går du til din favorittsøkemotor (Google, Bing eller Kvasir eller andre) og søker opp ordet der. Når du har gjort det, kopierer du URL-en (nettstedsadressen), og går inn på GR-siden din igjen. Der finner du en knapp hvor det står «Add a subscription». Klikk på den knappen, og lim inn URL-en i boksen som kommer opp. Trykk enter, og voila! Du har ditt første abonnement. Hvis du vil ha søk gående på flere ord, gjentar du bedriften. Nå begynner siden din å se omtrent slik ut (bortsett fra søkeordene):

readerillustrasjonI menyen til venstre, under Subscriptions, får du listen over søkeordene du har lagt inn. Hvis de står med uthevet skrift, betyr det at de inneholder elementer som ikke er lest. Jeg har i tillegg laget en mappe som heter «nyhetsfeed», hvor jeg har sortert inn de søkene som hører hjemme her. Slike mapper lager du under «settings», som du finner øverst til høyre på siden.

I det store bildet midt på siden, får du en smakebit på hva treffene dine inneholder. Også her indikerer uthevet skrift at elementet ikke er lest. For å se hele siden slik den fremstår i det opprinnelige mediet, klikker du bare på overskriften. Nederst på hvert element finner du også en rekke valgmuligheter for hva du kan gjøre med det, utover å lese det. Her kan du for eksempel merke innlegg med en stjerne, og på den måten finne tilbake til det senere (i rubrikken Starred Items). Du kan også dele de mest interessante innleggene med andre GR-brukere i ditt nettverk. Det kommer opp i listen «People you follow» i spalten til venstre på siden (illustrert på bildet med Sermos egen frjohnsen).

Slik fungerer altså Google Reader. Det er som sagt et svært nyttig verktøy når man har behov for å følge med på flere temaer og flere steder, noe man jo sjelden har tid til. Og skulle det være noe mer du lurte på om RSS og overvåkning, vil jeg anbefale deg å ta en ørliten titt på CommonCrafts RSS in plain English.

Lykke til!

Advertisements

Aabø, Kokkvold, Johansen — bedre uten Twitter?

2 oktober, 2009

Debatten om journalistikken, kommunikasjonsfaget og framtida raser, både på Twitter (her representert ved @IdaAa), på blogg og i spaltene i bransjemediene om dagen. Vi i Sermo har vært aktive på siden som hevder at sosiale medier bringer både journalistikken og kommunikasjonen et skritt videre.

skrivemaskinOg det mener jeg, for vårt fags og for journalistikkens del. (For ordens skyld: Jeg har vært journalist i nesten 10 år og jobbet på Institutt for journalistikk før jeg begynte i Sermo, så det er et fag jeg synes jeg kan ha en formening om.)

Men dette gode spørsmålet fra Aage Myksvoll fikk meg til å tenke: «Blir enkelte personer bedre hørt av å ikke være i sosiale medier»? Det følgende er bare halvveis ferdigtenkte tanker, og jeg er ikke helt enig med meg selv hele veien, så her tar jeg gjerne innspill.

La oss for det første se sosiale medier under ett — det blir fort mye snakk om Twitter eller ikke Twitter. Det mener jeg er meningsløst. Twitter kan til og med tenkes å være øøøørlite grann hypet av journalister og teknohuer det siste halvåret.

Hvis vi snakker om sosiale medier som paraplybegrep; kan man oppnå noe ved å holde seg borte? Jeg tror svaret er et betinget ja.

1. En mer polarisert debatt

Jeg mener både Per Edgar Kokkvold og Jarle Aabø skylder bransjen sin å holde seg oppdatert ved å bruke de verktøyene som utvikler fagene de representerer. Og det er meg til stor glede at Kokkvold nå varsler sin inntreden på Twitter. Han er en mann jeg respekterer høyt og tror kan bidra til sosialmedie-fellesskapet. Men jo, man oppnår noe ved å holde seg borte: En mer opphetet debatt enn om Kokkvold og/eller Aabø hadde møtt Twitter-fantastene på deres egen hjemmebane, korrigert feilsiteringer, nyansert oppfatninger osv. Så kanskje har de lykkes i å bringe debatten et steg videre.

2. Fortsatt saklig og «opphøyet» omdømme

En del kompetente personer er vant til å uttale seg med stor tyngde, omtrent som om de «avgir fasit» i et spørsmål. Men i de sosiale mediene handler alt om dialog, og man kan i alle fall ikke regne med å være uimotsagt. Så hvis man opptrer i sosiale medier fordi man føler at man må, og ikke fordi man har lyst, kan man kanskje bli tillagt mindre autoritet enn man er vant til. For det er utvilsomt en del snakk om middagslaging, slanking, trening og andre personlige temaer i de sosiale mediene, og det kan være noe man ikke ønsker å blande ut autoriteten sin med. (Takk til Håkon Mork og Storm for innspill til dette punktet.)

Flere etablerte autoritetspersoner har klart overgangen godt, blant dem Aftenpostens Knut Olav Åmås og E24-kommentator Elin Ørjasæter. Det tror jeg beror mye på å omfavne dialogen. Men er du skeptisk til dialog og føler deg presset inn i sosiale medier, er det ikke garantert at du tjener på å entre arenaen.

3. Spisse egen eksisterende kompetanse

Noen er kjempegode på det de driver med i dag. Ære være dem for det. Og kanskje har du kunder/målgrupper som ikke er opptatt av sosiale medier. Da er det ikke noe galt i å dyrke spisskompetansen sin. Kommunikasjon er et fag der du etterhvert må kunne tilby kundene «full pakke». Men i andre fagområder enn media er sosiale medier kanskje enda ikke et must, men en bonus.

Det er nok et større spørsmål hva du går glipp av ved å ikke være til stede, enn hva du oppnår ved å være fraværende. Men det får bli filosofering for en annen bloggpost.

Foto:

http://www.flickr.com/photos/valerianasolaris/ / CC BY 2.0