Google Reader for nybegynnere

27 oktober, 2009

Et av verktøyene jeg bruker mest i min jobb, er Google Reader (GR heretter, sånn for enkelhets skyld). For oss som overvåker nettet som en del av jobben ved hjelp av RSS-abonnementer, finnes det mange tekniske løsninger, men GR er en enkel og god løsning.

GR er et veldig godt verktøy for samling, organisering og deling av feedene man har gående på nyheter, blogger og så videre. Vi anbefaler ofte GR til våre kunder og når vi er ute og holder kurs og foredrag, men opplever også at mange ikke vet hva det er eller hvordan man skal bruke det. Derfor tenkte jeg å lage en aldri så liten bruksanvisning, Google Reader steg for steg.

Det første man må gjøre for å komme i gang med GR, er å opprette en Gmail-konto, hvis man ikke har det allerede. Når det er gjort, ser man at det også har dukket opp en del tilleggstjenester. Disse ligger i lenkeform øverst til venstre på siden:

Gmailillustrasjon

Utsnitt av min Gmail-side. Den er rosa, men det trenger ikke din å være.

Øverst til venstre ser vi at vi også har fått Google Calendar, Documents og Reader (Google Leser hvis man velger seg norsk). Kalenderen og Docs er også veldig gode verktøy, da de, som alt annet her, både kan deles og er tilgjengelige fra en hvilken som helst maskin som er koblet til internett. Men det er altså GR vi skal fokusere på her.

Hvis du for eksempel er interessert i å følge med på alt som sies om traktorer i norske aviser, går du til din favorittsøkemotor (Google, Bing eller Kvasir eller andre) og søker opp ordet der. Når du har gjort det, kopierer du URL-en (nettstedsadressen), og går inn på GR-siden din igjen. Der finner du en knapp hvor det står «Add a subscription». Klikk på den knappen, og lim inn URL-en i boksen som kommer opp. Trykk enter, og voila! Du har ditt første abonnement. Hvis du vil ha søk gående på flere ord, gjentar du bedriften. Nå begynner siden din å se omtrent slik ut (bortsett fra søkeordene):

readerillustrasjonI menyen til venstre, under Subscriptions, får du listen over søkeordene du har lagt inn. Hvis de står med uthevet skrift, betyr det at de inneholder elementer som ikke er lest. Jeg har i tillegg laget en mappe som heter «nyhetsfeed», hvor jeg har sortert inn de søkene som hører hjemme her. Slike mapper lager du under «settings», som du finner øverst til høyre på siden.

I det store bildet midt på siden, får du en smakebit på hva treffene dine inneholder. Også her indikerer uthevet skrift at elementet ikke er lest. For å se hele siden slik den fremstår i det opprinnelige mediet, klikker du bare på overskriften. Nederst på hvert element finner du også en rekke valgmuligheter for hva du kan gjøre med det, utover å lese det. Her kan du for eksempel merke innlegg med en stjerne, og på den måten finne tilbake til det senere (i rubrikken Starred Items). Du kan også dele de mest interessante innleggene med andre GR-brukere i ditt nettverk. Det kommer opp i listen «People you follow» i spalten til venstre på siden (illustrert på bildet med Sermos egen frjohnsen).

Slik fungerer altså Google Reader. Det er som sagt et svært nyttig verktøy når man har behov for å følge med på flere temaer og flere steder, noe man jo sjelden har tid til. Og skulle det være noe mer du lurte på om RSS og overvåkning, vil jeg anbefale deg å ta en ørliten titt på CommonCrafts RSS in plain English.

Lykke til!


Tenåringer er normale folk

29 juni, 2009

teenagerNår man diskuterer tenåringers bruk av medier, uttrykkes det ofte en oppfatning om at de er for opptatt av tekstmeldinger og nettmedier til å bry seg om tradisjonelle medier. Men stemmer virkelig dette?

Ved å legge slike oppfatninger til grunn når man skal utvikle en strategi omkring tenåringer og medier, gjør man potensielt et par grunnleggende feil. For det første økes følelsen av at tenåringer er en slags mystisk gruppe som er helt annerledes enn oss. Og for det andre er det ikke nødvendigvis riktig. Det er lurt å begynne med å stille spørsmålstegn rundt slike oppfatninger. Ofte er resultatet at man kan nå tenåringer gjennom akkurat de samme kanalene man når foreldrene deres gjennom.

I rapporten ”How Teens Use Media” slår Nielsen hull på flere myter, og presenterer harde fakta om amerikanske tenåringer:

Tenåringer ofrer IKKE fjernsyn for nye medier: Faktisk ser de mer på tv enn noen gang før. I USA har tv-tittingen økt med 6 % de siste fem årene.

Tenåringer elsker internett – men bruker langt mindre tid på surfing enn voksne: Tenåringer er månedlig på nett i snitt 11 og timer og 32 minutter – langt under snittet på 29 timer og 15 minutter.

Tenåringer ser mindre på video enn de fleste voksne, men lar seg lettere engasjere av reklamer: Tenåringer ser 35 % mindre på video på nett enn voksne i aldersgruppen 25-34, men husker reklamebudskap bedre når de ser tv-program på nett enn på fjernsyn.

Tenåringer leser aviser, hører på radio og liker reklame bedre enn andre: Det er 44 % større sjanse for at tenåringer som husker en tv-reklame sier at de liker den.

Tenåringer spiller videospill, men er like begeistret for musikk- og bilspill som de er av voldelige spill: Bare to av de fem mest populære spillene siden 2005 har voksen aldersgrense.

Tenåringers favoritt tv-program, nettsider og sjangerpreferanser i alle medier, er som regel de samme som for foreldrene deres: Amerikanske tenåringers favoritt på tv i 2008 var American Idol; på nett var Google den mest populære siden, og generell drama er den foretrukne tv-sjangeren for tenåringer over hele verden.

Med andre ord er tenåringer normale folk. De også.

(Foto av Flickr-brukeren escapedtowisconsin, brukt under en Creative Commons Attribution-lisens.)


Twitter kan svare på alt

20 april, 2009

I det siste har jeg merket en snedig utvikling. Hvis jeg lurer på noe — og da mener jeg nesten hva som helst — er ikke lenger Google det første stoppestedet. Ei heller Wikipedia, og slettes ikke leksikon. I stedet går jeg nå til Twitter.

Sånn på follower-fronten ligger jeg omtrent midt på treet med mine snaue 500 følgere. Mange har flere, mange har færre. Men så lenge man har med kvalitetsfolk å gjøre spiller ikke antallet veldig stor rolle. Det er mange fine mennesker der ute, og Twitter er et fantastisk verktøy for å finne dem og dele informasjon. Og folk er villige, ikke minst, noe Marius (@meriksen) fikk bevist da han under et foredrag lørdag ettermiddag sendte tweeten ”Holder foredrag om bla Twitter. Litt skepsis i salen. Kan dere sende meg en sms på 92035110 for å bevise at det virker.” Tjue minutter senere hadde han mottatt 82 sms. Meldingene rant inn fra både inn- og utland, og han fikk bevist at Twitter virker for en sal med 150 skeptikere.

Vi i Sermo har brukt Twitter mye til både arbeid og moro, og man kan til stadighet høre uttrykket ”Twitter kan svare på alt” på kontoret. Så jeg tenkte at jeg skulle teste dette, på vitenskapelig-ish vis. Hva om vi kjørte en twitterquiz? Ville folk kunne svare på spørsmålene, og det på kort tid — og uten å bruke hjelpemidler? En liten femspørsmålsquiz ble klekket ut, og sendt ut spørsmål for spørsmål under hashtaggen #twitterquiz. Spørsmålene var som følger: 1. Hvem har skrevet boka ”Vi kan alle bli den lille”? 2. Hva koster Aftenposten i løssalg? 3. a) Når var OL i Grenoble? b) I forbindelse med dette OL sang en utøver hiten «Alle kluter til» — hva heter utøveren? 4. a)To nye NATO-land for et par uker siden — hvilke? b)Hvor mange land er nå medlem av NATO? 5. Nammo på Raufoss skal produsere motorer for ESAs bæreraketter. Hva heter disse rakettene? Quizzen resulterte i fire av fem riktige svar. Det eneste spørsmålet Twitter ikke kunne svare på var faktisk nummer to, men det er vel ikke så rart med tanke på det i overkant analoge innholdet. Dessuten er jo Aftenposten i stor grad en abonnementsavis. Moralen er altså at Twitter kan svare på alt, og ikke nok med det — Twitter svarer med glede.

twitterquiz

 

Svar: 1. Ingunn Yssen, 2. 25 kroner, 3.a) 1968 b)Ole Ellefsæter, 4.a)Kroatia og Albania b)28, 5. Ariane


Skip o’hoi — Color Line seiler platt lens med Sermo!

3 april, 2009

I tiden fremover har vi i Sermo fått hyre til å lose Color Line gjennom det digitale farvannet. Det var vår spesialkompetanse på digitale og sosiale medier som gjorde at vi, i kamp med flere store byråer, vant dette prosjektet — med gjøset til topps.

Etter oppstarten av Sermo i november, har vi stevnet frem og allerede rukket å vinne flere små og store kunder. Vi har gått for fulle seil, og det er tydelig at vår spisskompetanse — å kombinere rådgivning innen digitale og sosiale medier med tradisjonell PR-filosofi — er etterspurt. Vi ønsker å gjøre våre kunder i stand til å bli en naturlig del av den nye mediehverdagen, og denne filosofien får virkelig vind i seilene nå sammen med Color Line.

Som landkrabber skulle man kanskje tro at vi nå var på dypt vann og tynn is, men vi heiser spinnakeren og hever ankeret med optimisme og selvtilit. Vi skal ikke være blindpassasjerer, men heller kaptein — og styre skuta stødig gjennom smul og stormfull sjø.

Jan Kverneland, direktør for e-commerce i Color Line sier: — Sermo Consulting kjenner denne sfæren bedre enn de fleste i Norge, og kan vise til gode caser fra både inn- og utland. Derfor mener vi også de er best skikket til å være Color Lines digitale loser i dette farvannet.
Maritime uttrykk for nybegynnere


Rikke til Sermo

12 mars, 2009

1. mars meldte jeg overgang fra Burson-Marsteller til Sermo Consulting. Etter ett lykkelig år i B-M er det på tide med nye utfordringer, og Sermo er stedet å finne dem.

Digital PR er et område i sterk vekst, selv om de fleste marked allerede begynner å merke konsekvensene av finanskrisen. I tider som dette blir toveiskommunikasjon viktigere og viktigere, og nettet en stadig mer sentral arena for slik kommunikasjon mellom næringsliv og forbruker. Dette har bedriftsledere begynt å få øynene opp for, og viktigheten av selskaper som Sermo blir bare større. 1. mars gikk jeg dermed løs på arbeidet i Sermo med stor entusiasme og sterkt engasjement. Rollen som prosjektleder vil gi meg nye utfordringer i form av videre dypdykk i hva sosiale og digitale medier kan tilføre, mer rendyrket PR-arbeid, og gleden av igjen å få samarbeide med Thomas, Marius og Fredrik. Dessuten får de gleden av å jobbe med en som kan bidra med god nettinnsikt fra forbrukersiden, 12 års erfaring med diverse arbeid innen media, og østrogen. Jeg gleder meg til å ta fatt på arbeidet i det som kommer til å være et av de mest spennende kommunikasjonsbyråene i Norge i tiden fremover!