Google Reader for nybegynnere

27 oktober, 2009

Et av verktøyene jeg bruker mest i min jobb, er Google Reader (GR heretter, sånn for enkelhets skyld). For oss som overvåker nettet som en del av jobben ved hjelp av RSS-abonnementer, finnes det mange tekniske løsninger, men GR er en enkel og god løsning.

GR er et veldig godt verktøy for samling, organisering og deling av feedene man har gående på nyheter, blogger og så videre. Vi anbefaler ofte GR til våre kunder og når vi er ute og holder kurs og foredrag, men opplever også at mange ikke vet hva det er eller hvordan man skal bruke det. Derfor tenkte jeg å lage en aldri så liten bruksanvisning, Google Reader steg for steg.

Det første man må gjøre for å komme i gang med GR, er å opprette en Gmail-konto, hvis man ikke har det allerede. Når det er gjort, ser man at det også har dukket opp en del tilleggstjenester. Disse ligger i lenkeform øverst til venstre på siden:

Gmailillustrasjon

Utsnitt av min Gmail-side. Den er rosa, men det trenger ikke din å være.

Øverst til venstre ser vi at vi også har fått Google Calendar, Documents og Reader (Google Leser hvis man velger seg norsk). Kalenderen og Docs er også veldig gode verktøy, da de, som alt annet her, både kan deles og er tilgjengelige fra en hvilken som helst maskin som er koblet til internett. Men det er altså GR vi skal fokusere på her.

Hvis du for eksempel er interessert i å følge med på alt som sies om traktorer i norske aviser, går du til din favorittsøkemotor (Google, Bing eller Kvasir eller andre) og søker opp ordet der. Når du har gjort det, kopierer du URL-en (nettstedsadressen), og går inn på GR-siden din igjen. Der finner du en knapp hvor det står «Add a subscription». Klikk på den knappen, og lim inn URL-en i boksen som kommer opp. Trykk enter, og voila! Du har ditt første abonnement. Hvis du vil ha søk gående på flere ord, gjentar du bedriften. Nå begynner siden din å se omtrent slik ut (bortsett fra søkeordene):

readerillustrasjonI menyen til venstre, under Subscriptions, får du listen over søkeordene du har lagt inn. Hvis de står med uthevet skrift, betyr det at de inneholder elementer som ikke er lest. Jeg har i tillegg laget en mappe som heter «nyhetsfeed», hvor jeg har sortert inn de søkene som hører hjemme her. Slike mapper lager du under «settings», som du finner øverst til høyre på siden.

I det store bildet midt på siden, får du en smakebit på hva treffene dine inneholder. Også her indikerer uthevet skrift at elementet ikke er lest. For å se hele siden slik den fremstår i det opprinnelige mediet, klikker du bare på overskriften. Nederst på hvert element finner du også en rekke valgmuligheter for hva du kan gjøre med det, utover å lese det. Her kan du for eksempel merke innlegg med en stjerne, og på den måten finne tilbake til det senere (i rubrikken Starred Items). Du kan også dele de mest interessante innleggene med andre GR-brukere i ditt nettverk. Det kommer opp i listen «People you follow» i spalten til venstre på siden (illustrert på bildet med Sermos egen frjohnsen).

Slik fungerer altså Google Reader. Det er som sagt et svært nyttig verktøy når man har behov for å følge med på flere temaer og flere steder, noe man jo sjelden har tid til. Og skulle det være noe mer du lurte på om RSS og overvåkning, vil jeg anbefale deg å ta en ørliten titt på CommonCrafts RSS in plain English.

Lykke til!

Advertisements

Twitter kan svare på alt

20 april, 2009

I det siste har jeg merket en snedig utvikling. Hvis jeg lurer på noe — og da mener jeg nesten hva som helst — er ikke lenger Google det første stoppestedet. Ei heller Wikipedia, og slettes ikke leksikon. I stedet går jeg nå til Twitter.

Sånn på follower-fronten ligger jeg omtrent midt på treet med mine snaue 500 følgere. Mange har flere, mange har færre. Men så lenge man har med kvalitetsfolk å gjøre spiller ikke antallet veldig stor rolle. Det er mange fine mennesker der ute, og Twitter er et fantastisk verktøy for å finne dem og dele informasjon. Og folk er villige, ikke minst, noe Marius (@meriksen) fikk bevist da han under et foredrag lørdag ettermiddag sendte tweeten ”Holder foredrag om bla Twitter. Litt skepsis i salen. Kan dere sende meg en sms på 92035110 for å bevise at det virker.” Tjue minutter senere hadde han mottatt 82 sms. Meldingene rant inn fra både inn- og utland, og han fikk bevist at Twitter virker for en sal med 150 skeptikere.

Vi i Sermo har brukt Twitter mye til både arbeid og moro, og man kan til stadighet høre uttrykket ”Twitter kan svare på alt” på kontoret. Så jeg tenkte at jeg skulle teste dette, på vitenskapelig-ish vis. Hva om vi kjørte en twitterquiz? Ville folk kunne svare på spørsmålene, og det på kort tid — og uten å bruke hjelpemidler? En liten femspørsmålsquiz ble klekket ut, og sendt ut spørsmål for spørsmål under hashtaggen #twitterquiz. Spørsmålene var som følger: 1. Hvem har skrevet boka ”Vi kan alle bli den lille”? 2. Hva koster Aftenposten i løssalg? 3. a) Når var OL i Grenoble? b) I forbindelse med dette OL sang en utøver hiten «Alle kluter til» — hva heter utøveren? 4. a)To nye NATO-land for et par uker siden — hvilke? b)Hvor mange land er nå medlem av NATO? 5. Nammo på Raufoss skal produsere motorer for ESAs bæreraketter. Hva heter disse rakettene? Quizzen resulterte i fire av fem riktige svar. Det eneste spørsmålet Twitter ikke kunne svare på var faktisk nummer to, men det er vel ikke så rart med tanke på det i overkant analoge innholdet. Dessuten er jo Aftenposten i stor grad en abonnementsavis. Moralen er altså at Twitter kan svare på alt, og ikke nok med det — Twitter svarer med glede.

twitterquiz

 

Svar: 1. Ingunn Yssen, 2. 25 kroner, 3.a) 1968 b)Ole Ellefsæter, 4.a)Kroatia og Albania b)28, 5. Ariane


10 Twitter-tips for kommunikatører

2 februar, 2009

twitterlogoFritt etter Drew Benvies bloggpost for noen dager siden, der han tar for seg ti gode tips og grunner for å bruke twitter som kommunikatør.

  1. Research/forskning
    Finn relevante saker, mennesker, diskusjoner etc. ved å bruke http://search.twitter.com aktivt. Her kan du også sette opp faste søk i din RSS-leser. Vil du følge med litt mer aktivt er en egen twitterapplikasjon et godt verktøy. Jeg vil anbefale TweetDeck som gir deg full oversikt og som kan settes opp slik du liker.
  2. Nettverksbygging
    Finn en drøss med interessante mennesker som deler faglig snacks, og mener sterke meninger. Snakk med dem, tips dem, videreformidle deres standpunkter og linker. Hjelp en journalist med innspill til en sak, se hvem som skal delta på neste arrangement som du skal på og avtal møter der. Mulighetene for netteverksbygging er enorme. Jeg bruker twitter aktivt selv, og med over 1.000 som følger meg og vice versa er twitter faktisk viktigere for meg enn Facebook og LinkedIn på dette området.
  3. Markedsføring/salg
    Dersom du klarer å finne balansen mellom spamming og nyttig markedsføring og salg kan twitter være stedet. I hvert fall i forhold til å forsterke andre aktiviterer. Selger du reiser, hvorfor ikke legge ut «i-siste-liten-tilbud»? Selger du PCer, gjør som Dell og bruk twitter til å selge renoverte PCer (http://twitter.com/delloutlet). Et godt verktøy her er TwitterFeed, som konverterer RSS til twittermeldinger for deg. Dette er nyttig for automatistere twittertjenester/brukere.
  4. Lagarbeid/teamwork
    Inviter hele teamet, avdeling eller firmaet ditt til twitter, bruk det aktivt og se hvordan det endrer måten dere kommuniserer på. Det er vesentlig mer sosialt enn epost, og det forenkler en god del da man må holde seg til korte direkte eller åpne meldinger.
  5. Nyhetsformidling
    Twitter er ikke bare et sted man fyrer av egne enveis meldinger, men en LIVE toveis nyhetskanal. Alle de store nyhetskanalene og mediehusene bruker Twitter til å spre nyheter og få feedback på dem. Finn ut hvordan du kan gjøre det samme. Flere og flere bruker twitter for å få med seg det viktigste som skjer. Gjør det samme for ditt firma eller din kunde.
  6. Utprøving/testing
    Twitter er vel den raskest voksende «crowdsourcing»-plattformen, eller såkalt nettflokk. Bruk din nettflokk til å teste ut tjenester og produkter, få feedback med en gang, og utvikle det fortløpende. Har du en idé, test det ut på dine «nærmeste» på twitter før du kunngjør det til hele verden. Spør gode spørsmål og få mange gode svar.
  7. Søkemotoroptimalisering
    Google elsker twitter! Ikke spør meg hvorfor, men det har antagelig noe med at kanalen oppdateres hele tiden. Av den grunn vil stort sett alltid relevante twitterkontoer havne høyt oppe på Google-søk. Så hvis ditt firma, merkevare, kunde eller talsperson er på twitter, få dem på!
  8. Krisehåndtering
    Når det som ikke skulle skje skjer, når du har sagt noe dumt, når produktet ditt ikke er så bra som du trodde, når noe uventet skjer, bruk twitter aktivt. Følg med på hva andre mener om saken, del nyheter fortløpende (manuelt eller automatisk), og inkluder twitter i din kriseplan. Det vil lønne seg!
  9. Tipse journalister om nyhetssaker
    Veldig mange norsk journalister er på twitter, og er aktive også. Se NRKbetas oversikt her. Stadig vekk kommer det tweets som spør om noen har tips til saker. Tips da vel! Bruk da gjerne direkte-tweets ved å skrive d, mellomrom, brukernavn og meldingen din.
  10. Rekruttering
    Trenger du flere folk eller kanskje bare litt hjelp til et prosjekt? Twitter et bra sted å finne folk som er oppegående på området. Vi gjorde dette nylig da vi skulle finne folk til Sermo.

Og Dave Fleet har laget en liste over 40 kommunikasjonsrelaterte twitterfolk man bør følge for å lære litt.

1. Shannon Paul – @shannonpaul – New media creative content consultant at the Detroit Red Wings
2. Chris Brogan – @chrisbrogan – President, New Marketing Labs, co-founder of PodCamp
3. Jeremiah Owyang – @jowyang – Senior Analyst, Social Computing at Forrester Research
4. Laura Fitton – @pistachio – Principal and Founder, Pistachio Consulting
5. Jennifer Leggio – @mediaphyter – ZDNet social business blogger.
6. Julien Smith – @julien – Uber-smart, uber-friendly new media consultant from Montreal
7. David Alston – @davidalston – Vice President of Marketing at Radian6
8. Aaron Newman – @aaronnewman – Founder of Techrigy
9. Scott Stratten – @unmarketing – Ottawa
10. Melanie Baker – @melle – Community Manager at AideRSS
11. Joseph Thornley – @thornley – CEO of Thornley Fallis Communications, Canada’s leading PR blogger
12. Todd Defren – @tdefren – Principal at SHIFT Communications
13. Brian Solis – @briansolis – Principal at Futureworks
14. Dave Jones – @doctorjones – VP of Digital Communications at Hill & Knowlton Canada
15. KD Paine – @kdpaine – Measurement guru
16. Danny Brown – @dannybrown – Owner of boutique agency Press Release PR
17. Doug Haslam – @dough – PR pro with SHIFT Communications
18. Michael O’Connor Clarke – @michaelocc – VP at Thornley Fallis Communications, blogger since 2001 and general wise guy
19. Mike Kujawski – @mikekujawski – Ottawa-based marketing and social media consultant focused on the government sector
20. Shel Holtz – @shel – Co-host of For Immediate Release, communicator and co-author of Tactical Transparency
21. Colin McKay – @canuckflack – Director of Research, Education and Outreach at Canada’s Office of the Privacy Commissioner
22. Neville Hobson – @jangles – UK-based PR pro and co-host of the FIR podcast with Shel Holtz
23. Beth Harte – @BethHarte – Adjunct professor at Immaculata University
24. Karen Russell – @KarenRussell – PR professor at the University of Georgia
25. Christine Smith – @ProfChristineS – PR Educator at Centennial College, Toronto
26. Robert French – @rdfrench – PR teacher at Auburn University. Founder of PROpenMic and founding fellow of SNCR
27. Chip Griffin – @chipgriffin – CEO of, among other things, CustomScoop and Media Bullseye
28. Guy Kawasaki – @guykawasaki – Managing Director of Garage Technology Ventures and founder of Alltop
29. Gary Vaynerchuk – @garyvee – Host of winelibrarytv.com
30. Peter Shankman – @skydiver – Founder of Help A Reporter Out
31. Marcel Lebrun – @lebrun – CEO of Radian6
32. Richard Binhammer – @richardatdell – Face of Dell’s digital media team
33. Keith Burtis – @KeithBurtis – Community Manager for @bestbuyremix
34. Ferg Devins – @molsonferg – VP of Public Affairs at Molson
35. Ike Pigott – @ikepigott – Like Chip, Ike questions everything I say
36. Shannon Whitley – @swhitley – Developed the Chat Catcher plugin
37. Mathew Ingram – @mathewi – Journalist at the Globe and Mail; blogger and co-founder of Canada’s Mesh Conference
38. Christopher Penn – @cspenn – Chief Technology Officer of the Student Loan Network, co-founder of PodCamp and social media ninja
39. Eden Spodek – @edenspodek – The Bargainista – pension fund communicator, shopping blogger, passionate about communities
40. Connie Crosby – @conniecrosby – Law librarian, social networking “diva” and co-host of the Community Divas podcast with Eden Spodek

Jeg vil følge opp med en «hvilke norske twitrere er verdt å følge» ila uken.

Og skulle dere være i tvil, Sermo Consulting er på twitter. Det samme er vi som jobber der. Følg gjerne @thomastangen, @frjohnsen og @meriksen (undertegnede).


Internett er ufattelig stort – sjekk tallene

14 januar, 2009

I dag har Pål Joakim i DinSide laget en sak referert fra bloggen thefuturebuzz om tallene bak Internett. Hvor mange Google-søk gjennomføres hver dag, hvor mange Facebook-brukere er det osv. Jeg må si jeg er overvelmet. Ikke rart mange spør meg i jobbsammenheng hvordan de i all verden skal klare å få oversikt når tallene begynner å ha 12 nuller bak seg. Her er noen av hovedtallene fra DinSide og thefuturebuzz (og noen andre nettsteder).

Google:
1.000.000.000.000 (en billion) – antall unike URLer i Googles indeks
2.000.000.000 (to milliarder) – antall daglige Google-søk

Wikipedia:
10.000.000 – antall artikler på Wikipedia
684.000.000 – antall besøkende på Wikipedia i 2008
75.000 – antall aktive bidragsytere på Wikipedia

YouTube (her har jeg funnet statistikk fra mange steder på nettet)
800 år – tiden det tar å se alt innhold på YouTube
150.000.000 – antall filmsnutter på på YouTube
250.000 – antall bidragsytere på YouTube
180.000.000 – antall filmsnutter som sees hver dag
112.486.327 – antall visninger på den mest viste filmsnutten

Twitter:
1.112.000.000 (1,1 milliarder) – antall Tweets sendt så langt
10.000.000 – antall Tweets om dagen
5.000.000 – antall brukere

Facebook:
150.000.000 – antall aktive brukere
170 – antall land med Facebook-brukere
2.600.000.000 (2,6 milliarder) – antall minutter brukt på Facebook daglig globalt
700.000.000 – antall bilder lastet opp til Facebook månedlig


Hvor har dere gjemt TV-aksjonen?

13 oktober, 2008

Jeg ser ikke så mye på TV lenger. Derfor slo det meg i går kveld, når jeg for en gangs skyld benket meg foran skjermen med «Himmelblå» på full styrke, at det var første gang jeg så en reklame for årets TV-aksjon. Programmet som etterfulgte, «Nils og Ronny på vannvogna«, var også veldig bra. Jeg har lest noen artikler på nett selvfølgelig, men ikke bitt meg fast i dato eller hvordan jeg kunne engasjere meg. Og når jeg tenker meg om har jeg sett en plakat på trikken.

Etter dette måtte jeg selvfølgelig ut å google nettverden. Som mangeårig bøssebærer ville jeg vite mer. Hvordan engasjerer de meg denne gangen? Der ute i den store nettverden ventet et trist syn. NRKs forsøk på hjemmeside for aksjonen er jo bare lei, og engasjementet, som nettet jo er en forkjemper for, var nærmest ikke-eksisterende. Dette er jo så bra, hvorfor ikke snakke til «alle» om det hele tiden der folk er – på nett?

Hvorfor samler ikke NRK og Blåkors 1,3 millioner Facebook-nordmenn? Det finnes en gruppe med 723 medlemmer som er langt fra aktiv. Den har 10 innlegg på veggen sin, og ingen mulighet til skikkelig engasjement. En enkel applikasjon i Facebook, som heter «Causes«, gjør det enkelt for brukerne å donere til din sak og engasjere seg i f.eks. TV-aksjonen. Hvorfor skaffer de ikke bøssebærere blant de 800.000 ungdommene på Nettby? Hvorfor blogger ikke bidragsytere, ambassadører og forkjempere for å skape engasjement? Hvorfor ber de ikke de over fire millioner nordmennene på nett om innspill til saker og innsamlingsideer? Hvorfor får jeg ikke informasjon på Twitter? Hvorfor ikke?

Skulle ønske jeg hadde svaret på dette, men det har jeg ikke. Antagelig er det vel fordi dette er en ny og ukjent verden for de som er ansvarlige for kommunikasjonen. Jeg kan ikke skjønne annet. Fordi mulighetene er så enorme og kostnadseffektive, er det rart at det fortsatt i 2008 kun er satset i de tradisjonelle mediene.

Det har de siste to årene vært eksempel etter eksempel på hvordan organisasjoner med hell har utnyttet sosiale mediers fremgang i sin kamp for å få midler og støtte til sitt veldedighetsarbeid. CharityWater er et godt eksempel. Røde Kors et annet. Eller samlesiden Change og StandUpToCancer. Se og lær!

Uansett, lykke til med innsamlingen! Jeg er med. Men lov og engasjer meg mer neste år.


Slik overvåker du YouTube

25 september, 2008

Etter den tragiske skoleskytingen i Finland tidligere denne uken, har YouTube fått mye oppmerksomhet. Etter at gjerningsmannen la ut flere videoer på det Google-eide nettstedet, har media satt fokus på om dette kan skje i Norge, og hvordan YouTube og andre nettsider kan overvåkes. Se deler av videoen her. Dette er selvfølgelig et felt KRIPOS allerede har fokus på, men jeg tror det er viktig at også skolene selv setter overvåking på agendaen, siden det tross alt er de som kjenner elevene best.

Å overvåke YouTube, og nettet forøvrig, er ikke så vanskelig som mange kanskje tror. Dette er et område vi har arbeidet med i flere år, og det er strengt tatt ikke store forskjeller mellom en bedrift og en skole.

Den enkleste måten å få oversikt over hva som rører seg på YouTube, er selvfølgelig å gjøre et søk med jevne mellomrom, for eksempel på skolenavnet. Da kommer videoene opp i kronologisk rekkefølge med de nyeste øverst.

For mer avanserte brukere er RSS et godt verktøy som vi har beskrevet tidligere. YouTube har dessverre ikke gjort søk tilgjengelig via RSS (enda), men det er mulig å sette opp et søk basert på merker, eller «tags», som du får rett i RSS-leseren. Det gjør du ved å legge inn denne nettadressen i nettleseren din: feed://www.youtube.com/rss/tag/SETTINN.rss (Bytt ut SETTINN med ditt eget søkeord).

YouTube er selvfølgelig ikke det eneste stedet skoleelever ferdes i dag. Derfor er det kanskje viktigere enn noen gang at voksne, om det er lærere eller foreldre, er med på de arenaene der barna er, enten de er i Nettby, på Facebook, eller i andre arenaer. Bare gjennom å være en aktiv deltaker kan man få innblikk i den verdenen som mange voksne ikke kjenner godt nok.

Kanskje kan man avverge slike tragiske hendelser i fremtiden hvis man bare er litt årvåken.


Digital katastrofehåndtering

18 juni, 2008

I Norge er vi heldigvis skånet for de store naturkatastrofene som tar tusenvis av liv (bank i bordet!), men når det først går et jordskred, eller flere mål med sørlandsnatur svis av i en skogbrann, er det to ting den politiske opposisjonen og mannen i gata savner:

  1. Informasjon om hva som skjer
  2. Engasjement fra myndighetene, fortrinnsvis på regjeringsnivå

Norske myndigheter og hjelpeorganisasjoner har mye å lære av for eksempel amerikanske Røde Kors, som bruker en rekke gratis, men stabile, tjenester for å holde befolkningen informert om hvordan de jobber. Rex Hammock har skrevet et strålende blogginnlegg om dette, som vi mener det er verdt å oversette og videreformidle. Amerikanske Røde Kors begynte med denne typen kommunikasjon i det små under orkanen Katrina, og har utviklet den via skogbranner i California til de siste ukers flom i Iowa.

Slik kommuniserer amerikanske Røde Kors:

  1. En nettside på WordPress: Red Cross kaller det sitt Online Newsroom, men i praksis er dette en blogg. WordPress.com, som også GCI Communiques blogg er bygget på, er både stabil og gratis, og dermed svært godt egnet til å sette opp nettsider raskt. I tillegg kan plattformen takle høye besøkstall uten å få problemer.
  2. Flickr: Red Cross har en konto på bildedelingstjenesten Flickr, og oppretter egne album for hver katastrofe, som for eksempel dette fra flommen i Midt-Vesten.
  3. Google Maps: En enkel “My Maps”- løsning viser hvor amerikanske Røde Kors til enhver tid jobber med katastrofer.
  4. RSS: Red Cross sender sine nyhetsstrømmer via FeedBurner, så interesserte kan få ferske oppdateringer direkte til sin RSS-leser. Her er for eksempel nyhetsstrømmen for Iowa. Listen over tilgjengelige strømmer finnes lett tilgjengelig på høyresiden i bloggen.
  5. Slide.com: Presentasjoner fra katastrofeområder blir lagt ut på Slide.com, som for eksempel denne, som tar for seg flomskader i Indiana.
  6. YouTube: Med en konto på YouTube kan Red Cross legge ut ferske videoer fra katastrofer. Disse kan også kobles direkte opp mot bloggen.
  7. Twitter: Du kan følge @RedCross på Twitter, og dermed få korte, men øyeblikkelige statusrapporter. Dette gir også mulighet for folk til å følge utviklingen via mobiltelefon.

Dette er definitivt ideer som kan videreutvikles, men det er et skritt i riktig retning i forhold til å bedre kommunikasjonen under katastrofer. Vi venter i spenning på å se når for eksempel Kirkens Nødhjelp, Sivilforsvaret, eller kanskje til og med Forsvaret, tar i bruk denne typen tjenester.