Den utrolige reisen

1 november, 2009

På en helt alminnelig, men dramatisk høstdag for litt over ett år siden skulle våre liv endre seg dramatisk. Vi jobbet i byrået som het GCI Communique der vi planla hvordan vi skulle ta digitale og sosiale medier for alvor inn i en tradisjonell del av kommunikasjonsbransjen. Vi ble plutselig kalt inn til et allmøte der vi fikk vite at våre daværende eiere Burson-Marsteller hadde besluttet å avvikle selskapet. Hva gjør vi nå?

Etter et kvarters stillhet satt Thomas, Fredrik og jeg oss ned for å se på alternativene – det var helt åpenbart – vi måtte fortsette det vi hadde startet og brant for. Sermo Consulting var allerede i støpeskjeen. Jeg flirer i skjegget når jeg tenker på arbeidsnavnet vi hadde – JET PR (forkortelsen for Johnsen, Eriksen og Tangen).

img_6216_copy

Pangstart
En god blanding av dyktighet, flaks og god timing gjorde at vi fikk en forrykende start. Vi bestemte raskt at vi måtte snu medieoppmerksomheten rundt nedleggelsen av GCI og gikk ut offensivt med beskjeden om at vi satset videre før vi hadde etablert noe som helst. Deretter tok vi frem esset i ermet. En undersøkelse om norske bedrifters bruk av sosiale medier gjort sammen med Cision dundret inn på en dobbelside i DN og spredde seg raskt på nett.

Den offisielle etableringen i Brønnøysund skjedde 1. november og i dagene som fulgte ble alle partnerne, én etter én, ringt opp av spalten «På nattbordet» i DN – Thomas, Fredrik og undertegnede (i omvendt rekkefølge :-)). Tror ikke det er mange selskaper som har hatt alle ansatte (på det tidspunktet) profilert der.

Intens jobbing
Selv om drømmen om å etablere noe eget var blitt en realitet tok hverdagen oss raskt igjen. 15 timers dager uten lønn for alle mann måtte til å for å jobbe inn nye kunder, etablere sosiale medier som fag i kommunikasjonsbransjen, arbeide frem tjenester og arbeidsmetodikk, og ikke minst utføre de daglige prosjektene sammen med kundene som hadde valgt å satse på oss fra starten. Men det var verdt det!

Lønn for strevet fikk vi raskt i form av en åpenbar hunger etter akkurat vår nisjekompetanse i markedet. «Alle» snakket plutselig om sosiale medier, dialog, Twitter og Facebook. Samtidig var finanskrisen i full gang og markedsbudsjetter måtte kuttes kraftig. Det var på tide med en mer moderne, målrettet og kostadseffektiv måte å drive sin kommunikasjon på for landets mange bedrfiter, organisasjoner, departementer og etater.

Sosiale medier på kartet
Det er ingen tvil om at vi, sammen med noen andre dedikerte sjeler, blant annet i Colt, har klart å sette faget som handler om sosiale medier som en naturlig del av kommunikasjonsfaget og markedsmiksen forøvrig på kartet for alvor det siste året. Gjennom en mengde foredrag, undersøkelser (om journalister og Twitter f.eks.) arrangementer som Us Now og Online Spotlight, mediedebatter (den med Aabø og Kokkvold som høydepunkt), samt hundrevis av kurs og workshops har vi vært med på å endre oppfattelsen fra noe man bruker privat til noe som er viktig og nødvendig også på jobben. Det er vi stolte av!

Voksekramper og gledesrus
Suksess kommet ikke uten litt smerter, og etterspørselen har til tider vært større enn vi klarte å levere. Et luksusproblem kan man si, men det må også håndteres. Løsningen ble Twitter. Der fant vi noen av de beste ansatte en arbeidsgiver kan tenke seg. Inn fikk vi Rikke fra Burson-Marsteller, Christina (en av de beste på kullet) fra BI, Ingeborg fra Institutt fra journalistikk (som ble kjent som første ansettelse via Twitter) og Arnt fra Recommended reklamebyrå (og Norges ivrigste tvitrer). I tillegg utvidet vi vår frilanserstab med kjernekarer og verdensklassetalenter som blant annet Designer-Markus.

Der fant vi også  det som skulle bli Sermo Consulting Sweden. Peter Einarsson & Co hadde etablert et parallellunivers hos broderfolket og vi fant raskt ut at vi skulle «join forces». Og vips var vi 10 personer i Sermo Consulting i løpet av et halvt år – og vi var nordiske…

Historien i tall
Det første kapittelet i vår utrolige reiseskildring er skrevet og for at ikke dette innlegget skal bli på flere sider, vil jeg forsøke å oppsummere resten av det første året i tall her til slutt.

113 har søkt jobb hos oss
4 har fått jobb så langt (flere vil få det)
629 innkommende telefoner fra mulige nye kunder er besvart
0 utgående telefoner til mulige nye kunder
47 nye kunder har kommet inn (Blant annet Color Line gjennom stor pitch)
102 prosjekter gjennomført

378 personer er kurset
2.683 personer har hørt oss på foredrag
189 personer har gjennomført egen workshop

159 blogginnlegg skrevet
612 kommentarer mottatt
53.976 besøkende på bloggen

29.554 mottatte e-post
18.326 besvart

2.231 venner på Facebook
39.782 følger oss på Twitter

Tusen takk til alle som har bidratt til et så begivenhetsrikt år, alle kunder som har stolt på oss, alle kontakter vi har knyttet til oss, alle som har hørt oss snakke om faget og alle som  hjulpet oss med å gjennomføre prosjekter. Dette er bare starten!


Jarle Aabø lever i fortiden!

22 september, 2009

three monkeysJarle Aabø og jeg lever i to forskjellige verdener.

Etter å ha lest artikkelen «Twitter flytter grenser» på journalisten.no innser jeg at kommunikasjonsbransjen fortsatt lever i steinalderen på en del områder.

I sin tipunkts liste over hvorfor Twitter ikke fungerer for journalister eller informasjonsrådgivere viser Aabø at han har dyppet tærne sine i fremtidsvannet og funnet det for varmt og ubehagelig.

Oppdatert: 23. september bruker Aabø sin spalte på E24 til å gjenta og utdype sine meninger om Twitter under tittelen «Journalister og Twitterfjas». Hans viktigste poeng er valid nok; hva skal journalister bruke Twitter til? Men Aabø er samtidig like opphengt i Twitter og Martine Aurdal som kirken er i folks seksualvaner, det er ikke nødvendigvis fruktbart. Han mister samtidig perspektivet på hva utviklingen mot dialog på Internett nødvendigvis må ha å si for kommunikasjonsrådgivere og journalister. Det er synd, fordi han burde se muligheter mer enn problemer. For å se perspektivene her, så vil vi anbefale å lese (papir!) Brian Solis bok «Putting the Public back in Public Relations». Kommunikasjon på Internett handler ikke om Twitter, men om å være tilstede der interessegruppene dine er og føre en dialog i et språk de forstår.

En undersøkelse vi utførte sammen med Cision i sommer viste at norske journalister omfavner Twitter og bruker det til alt fra research til relasjonsbygging.

Det er bekymringsverdig for kundene at Jarle Aabø og andre i bransjen fortsatt betrakter seg som informasjonsrådgivere og ikke ser verdien av toveiskommunikasjon.  De virker redde for nye kommunikasjonsformer. I dagens mediebilde har du ikke behov for kontroll med mindre du har noe å skjule. Og har du et dårlig produkt, kan ikke en informasjonsstrategi beskytte deg.

Gode produkter, selskaper, tjenester og ansatte tåler, og ønsker, åpenhet og dialog med sine omgivelser. Dette åpner spesielt Internett, og særlig sosiale medier, for. Et godt eksempel er Dell, som benytter hele spekteret av sosiale tjenester på Internett. Ved å være oppsøkende, lytte aktivt og delta i samtalen har de kuttet antall henvendelser til kundeservice med over 35 prosent, avverget en rekke potensielle kriser og solgt PCer på Twitter for over 2 millioner dollar, for å nevne noe.

Norsk nærings- og organisasjonsliv er i ferd med å forstå fremtiden. Kampanje refererte i går Dataforeningens undersøkelse der næringslivet og organisasjoner sier at de vil doble aktivitetsnivået i sosiale medier neste år.

Her er Sermo Consultings ti grunner til at Twitter og andre sosiale medier fungerer til de grader for journalister og kommunikatører:

  1. En ekstremt målrettet kanal for dialog. Helt nye muligheter for segmentering og målgruppetenkning
  2. Åpner for personlig relasjon til journalister/rådgivere, politikere og andre opinionsledere
  3. Kortformen krever presise formuleringer. Har du en relevant, konkret melding, får du gjennomslag
  4. Presist, konkret språk reduserer muligheten for misforståelser
  5. Deltakelse i sosiale medier gir rådgivere innsikt i interessegrupper. Effektiv twitterbruk er viktig tidsbruk for en journalist og rådgiver
  6. Er et viktig redskap for å bygge troverdighet som moderne journalist eller rådgiver
  7. Avhengighetsskapende 🙂
  8. Skaper entusiasme i og for omgivelsene dine
  9. Løpende mulighet for dialog, kunderelasjon og krisehåndtering
  10. Vil føre til presseomtale og twittermeldinger i VG.

(P.S. Alle punktene over er kortere enn 140 tegn)

Innlegget er også lagt ut på Kampanje


Online Spotlight – en digital og kreativ møteplass

12 august, 2009

onlinespotlight2Vi inviterer venner, kjente, ukjente, konkurrenter, og alle som føler at de berøres av de forandringene teknologien åpner for til fag og fest torsdag 27. august fra klokken 16:00. Ideen med Online Spotlight er å bidra til en felles reise i hva som rører seg nå i 2009. I år vil vi noe mer med den store bakgårdsfesten vår torsdag 27. august, og har besluttet at det blir både fest og fag med flere bidragsytere vi er stolte av å ha med oss. 275 har allerede meldt seg på, så her blir det fullt hus!

Online Spotlight er et felles initiativ fra selskapene Red Media, Astrups, Sermo og Eyego. Vi tilbyr ulike tjenester innen kommunikasjonsbransjen – men har til felles å være nokså små, lærevillige og opptatt av de muligheter ny teknologi byr på. Dette blir ikke nok et foredrag, seminar eller konferanse – Online Spotlight skal være en kreativ møteplass hvor du kan delta slik du ønsker. Målet er kommunikasjon, kunnskapsdeling og kontakt, middelet er personlig, brukerstyrt og kreativt.

FAGDELEN
Dørene åpner kl 16:00 med enkel servering for en sulten mage

Vi har satt sammen en fagdel som vil være både nyttig og inspirerende inn i høstens arbeid. Formen på arrangementet blir ikke det sedvanlige foredraget som du er vant til fra andre steder. Vi har invitert spennende fagpersoner til å holde interaktive sesjoner der du kan delta, spørre og lære. Du kan også delta i oppspillet og gjøre deg kjent med temaene på bloggen i tiden frem til arrangementer.

Som innledning kommer Christian Brosstad fra SpareBank 1 for å fortelle oss om den personlige banken: Sosiale medier i praksis, hvor han belyser erfaringer på godt og vondt. Blant mange rangert som en av de som har kommet lengst blant store bedrifter i bruk av sosiale medier. Han er både inspirerende og morsom å høre på. I tillegg kommer en rekke flinke folk som også vil dele på sine kunnskaper (sjekk programmet her). Vi som arrangerer vil også bidra faglig. Du kan også være med på å påvirke hva vi skal ta opp – kryss av dine valg på påmeldingsskjemaet!

FESTDELEN – Kl. 18:30 – den tradisjonsrike BAKGÅRDSFESTEN!
De to siste årene har det vært opp mot 300 personer som har kost seg i bakgården vår. Vi tilpasser årets fest litt til tidene: Fortsatt serveres mat og drikke, men vi vil tillate oss å dele ut bonger for de første rundene og ta en VELDIG hyggelig pris ut over det. Festen er en flott anledning til å diskutere mer fag med bidragsyterne eller bare utvide nettverket og feste.

Mer informasjon og påmelding:
http://www.onlinespotlight.no/

Sted: Pilestredet 27h (i bakgården, inngang St. Olavsgate)
Dato: 27. august 2009
Tid: Fra 16:00 (fagdel starter 16:30 – fest starter  18:30)


Norske journalister omfavner Twitter

27 juli, 2009

Ingen stor overraskelse for den som har brukt Twitter en stund, kanskje, men vi har fått en bekreftelse: Norske journalister er hjertelig tilstede på Twitter.

Sammen med Cision har Sermo Consulting (som ikke er et mediebyrå selv om DN har kalt oss det) gjennomført en undersøkelse om norske journalisters bruk av mikroblogger. Og halvparten av de spurte journalistene har brukt eller bruker Twitter. Undersøkelsen gjengis i Dagens Næringsliv i dag, sammen med flotte intervjuer med Eugene Brandal Laran i Dagbladet og Martin Grüner Larsen i Klassekampen. For den som lurer på mer, tenkte jeg å refere resultatene her.

Flest lokaljournalister

Kort om undersøkelsen først: 132 journalister og redaktører har svart. 82 av dem oppgir at de hovedsakelig jobber med lokalnyheter. De øvrige fordeler seg relativt jevnt på kultur, politikk, innenriksnyheter, kommentar/debatt og andre fagområder. Undersøkelsen ble gjennomført i midten av juni 2009.

28 prosent sier de både har skrevet i og lest mikroblogger, mens 22 prosent har lest en mikroblogg. Nøyaktig 50 prosent har aldri verken skrevet i eller lest mikroblogger (alle de spurte besvarte spørsmålet). Og bare 13,6 prosent av de spurte avviser blankt at de vil bruke mikroblogger i framtida – mens 24 prosent sier de definitivt vil bruke mikroblogger og 62 prosent er usikre (66 av de spurte besvarte spørsmålet).

Blant mikrobloggerne er det Twitter som er fullstendig dominerende – halvparten av de som som svarte, oppgir å ha en Twitter-profil. Én bruker Jaiku, én bruker FriendFeed, og i tillegg er det en Origo-bruker blant de spurte. 48 prosent har ingen mikroblogg-konto. (77 svarte på dette spørsmålet.)

Research, ideer og leserkontakt

Så hva bruker de Twitter til? Det meste, hvis vi skal tro undersøkelsen.Survey1

  • Research: 30 prosent
  • Tilbakemelding fra leserne: 12 prosent
  • Få ideer til artikler: 23 prosent
  • Få kontakt med kilder, gjøre intervjuer: 13 prosent
  • Markedsføre seg selv/bygge merkevare: 17 prosent
  • Finne ut hva mikroblogger er: 28 prosent
  • Bygge nettverk med andre journalister: 15 prosent
  • Privat bruk: 29 prosent
  • Annet (stort sett: «bruker ikke»): 32 prosent

(103 av de spurte besvarte spørsmålet)

Synes Twitter er sladder

Hva synes mediefolket om innholdet på Twitter? De deler seg pent på midten. 48 prosent er helt eller delvis enig i påstanden «mikroblogger brukes til å dele private meldinger og sladder, og er ikke interessant». Samtidig sier 62 prosent seg helt eller delvis enig i påstanden «flere journalister vil bruke mikroblogger», og 39 prosent er helt/delvis enig i at «mikroblogger vil bli stadig viktigere for journalistisk research».

survey2

Hva betyr så dette for oss?

I kommunikasjonsbransjen er journalisters bruk av Twitter verd å merke seg, av to grunner.

1) Journalister har en tendens til å være «early adopters» og tilegne seg nye vaner før resten av befolkningen gjør det. Det så vi med Facebook i 2007, og tendensen ser ut til å gjenta seg med Twitter. Journalistene kommer først, folket kommer etter. Delvis kan dette skyldes at journalister stort sett er nysgjerrige og teknologisk oppdaterte mennesker. En annen årsak kan være at journalister elsker å skrive om det de selv er opptatt av (Sesams nyhetssøk gir 8900 oppslag på «Twitter» hittil i år). At mediene skriver om sosiale medier, pirrer interessen i befolkningen for øvrig.

2) Mikroblogger er et fint verktøy for kontakt med journalister. Kontakten blir mer uformell og dagligdags, og det er en fin måte både for kommunikatører, næringsliv og offentlig sektor til å tipse, kommentere og diskutere med journalister på. Denne bloggposten fra Todd Defren sier det egentlig fint: Det er ikke viktig om kunden er klar for sosiale medier – tradisjonelle medier er klare. Det er ikke nødvendigvis bedre eller annerledes enn tradisjonell mediekontakt, men et supplement. Og vi ser at de som er gode på sosiale medier, lett får gjennomslag i tradisjonelle medier, som Stormberg.

(Og det burde nesten være unødvendig å nevne, men journalisters twitterbruk tilsier også at personer av offentlig interesse skal være litt forsiktige med hvordan man ordlegger seg på Twitter. Vi antar at FrPs Jørund Henning Rytman har lært.)

Saken gjengis også i Propaganda og i Kampanje.


Hotell-hjelp på Twitter? Lær av Hyatt!

22 juli, 2009

Sosiale medier får stadig nye bruksområder, og reiselivsbransjen går nye veier nå i turistsesongen. På bloggen til Dennis Schaal ble jeg oppmerksom på et nytt stunt: Hyatt-hotellene har flyttet gjesteservicen sin over på Twitter, ved brukeren @HyattConcierge.

HyattConciergeLurer du på veien til hotellet? Få veibeskrivelse på Twitter. Restaurantanbefaling? Hyatt hjelper deg – på Twitter. Og nå nettopp har de svart på spørsmål om innsjekk, baggasjeoppbevaring og andre typiske «jeg skal bo på nytt hotell for første gang og er ikke helt sikker på noen praktiske småting»-spørsmål. Kundeservice på helt nye måter og på kundenes premisser. Kjappe er de også, ser jeg.

Hyatt er forresten ikke de første til å gjøre dette, men sannsynligvis den første store kjeden. På bloggen til Chris Brogan blir jeg oppmerksom på The Roger Smith i New York. De har spesielle blogger-pakker og egne tweetups, ganske kult. Men for den vanlige reisende er jeg ikke i tvil om at concierge-tjenesten til Hyatt kan være en enkel og grei assisten.

Hvem blir først med twitter-kundeservice på norsk?

PS: Av det søtere eksemplet på nettbasert, men personlig kundeservice i hotellbransjen er denne fra The Garden Court Hotel i California å anbefale. Den fant jeg selvsagt på bloggen til Jeff Pulver.


Tenåringer er normale folk

29 juni, 2009

teenagerNår man diskuterer tenåringers bruk av medier, uttrykkes det ofte en oppfatning om at de er for opptatt av tekstmeldinger og nettmedier til å bry seg om tradisjonelle medier. Men stemmer virkelig dette?

Ved å legge slike oppfatninger til grunn når man skal utvikle en strategi omkring tenåringer og medier, gjør man potensielt et par grunnleggende feil. For det første økes følelsen av at tenåringer er en slags mystisk gruppe som er helt annerledes enn oss. Og for det andre er det ikke nødvendigvis riktig. Det er lurt å begynne med å stille spørsmålstegn rundt slike oppfatninger. Ofte er resultatet at man kan nå tenåringer gjennom akkurat de samme kanalene man når foreldrene deres gjennom.

I rapporten ”How Teens Use Media” slår Nielsen hull på flere myter, og presenterer harde fakta om amerikanske tenåringer:

Tenåringer ofrer IKKE fjernsyn for nye medier: Faktisk ser de mer på tv enn noen gang før. I USA har tv-tittingen økt med 6 % de siste fem årene.

Tenåringer elsker internett – men bruker langt mindre tid på surfing enn voksne: Tenåringer er månedlig på nett i snitt 11 og timer og 32 minutter – langt under snittet på 29 timer og 15 minutter.

Tenåringer ser mindre på video enn de fleste voksne, men lar seg lettere engasjere av reklamer: Tenåringer ser 35 % mindre på video på nett enn voksne i aldersgruppen 25-34, men husker reklamebudskap bedre når de ser tv-program på nett enn på fjernsyn.

Tenåringer leser aviser, hører på radio og liker reklame bedre enn andre: Det er 44 % større sjanse for at tenåringer som husker en tv-reklame sier at de liker den.

Tenåringer spiller videospill, men er like begeistret for musikk- og bilspill som de er av voldelige spill: Bare to av de fem mest populære spillene siden 2005 har voksen aldersgrense.

Tenåringers favoritt tv-program, nettsider og sjangerpreferanser i alle medier, er som regel de samme som for foreldrene deres: Amerikanske tenåringers favoritt på tv i 2008 var American Idol; på nett var Google den mest populære siden, og generell drama er den foretrukne tv-sjangeren for tenåringer over hele verden.

Med andre ord er tenåringer normale folk. De også.

(Foto av Flickr-brukeren escapedtowisconsin, brukt under en Creative Commons Attribution-lisens.)


Hei, Staten, hører du meg?

22 juni, 2009

Dette er en kladd til debattinnlegg om utkastet til ny statlig kommunikasjonspolitikk. Det er tenkt som hovedinnlegg i Dagens Næringsliv. Vi tar gjerne innspill før vi sender den inn, enten det gjelder formuleringer eller innhold!

Innlegget her blir forresten også postet på bloggen til NONA, bare for å få flest mulig innspill.


Hei, Staten, hører du meg?

”Vi skal ha aktiv dialog med innbyggjarane både på tenesteutvikling og politikkutforming,” lover Heidi Grande Røys i forordet til ny statlig kommunikasjonspolitikk, som nå er ute til høring. Viljen til dialog er forbilledlig. Dessverre gjør resten av dokumentet lite for å sikre at dialogen gjennomføres.

For selv om navnet er endret fra ”informasjonspolitikk” til kommunikasjonspolitikk, bygger også det nye dokumentet på en tradisjonell PR-tankegang. Det handler om budskap som skal ut til folket. At folket, borgerne, skal få bli informert om sine rettigheter, plikter og muligheter til påvirkning.

Ikke et eneste sted skisseres rutiner for at staten skal lytte.

Ny teknologi og sosiale, internettbaserte medier har åpnet en ny verden av dialog for nettbrukerne. Og nettbrukerne, det er 70 prosent av oss hver dag. 99 prosent av nordmenn har tilgang til internett i bredbåndshastighet hvis vi ønsker det. Det, kombinert med framveksten av sosiale medier som blogger, Twitter og Facebook, har oppdratt nordmenn til å bli moderne nettbrukere: Vi vil bidra. Vi vil mene noe. Vi forventer å bli hørt. Grunnen til dette er selvfølgelig at det ikke er medier som er sosiale, men vi, innbyggerne.

I et demokrati står staten til tjeneste for innbyggerne, deg og meg. Det er vi som velger våre ledere. Staten eksisterer på grunn av oss. Så vi vil ikke bare bli informert om våre rettigheter, vi vil aktivt bli bedt om å bidra til å forme samfunnet vi er en del av. Sosiale medier senker terskelen for å ytre seg. Det er mulig for Ola og Kari å si sin mening om barnehagepolitikken eller hvor vanskelig det er å få plass til mamma på aldershjem. De sier det, faktisk, på bloggene sine eller i Facebook-statusen sin. Men de kommer aldri til å forfatte en formell høringsuttalelse til et statlig politisk forslag.

Derfor er det skuffende at utkastet til kommunikasjonspolitikk ikke inneholder rutiner for å lytte til borgerne, for å engasjere innbyggerne til dialog og idédugnad. Teknologisk er det fullt mulig å lytte til nettsamtalen. Det bør staten gjøre, for å finne ut om borgerne mener myndighetene gjør en god nok jobb. I tillegg kan sosiale medier bidra til økt engasjement om viktige saker. Man kan mobilisere, be om innspill, sende lenker og lage nettbaserte opprop. Denne mobiliserende kraften burde staten virkelig jobbe for å få del i. Departementer og statsorganer forvalter tross alt det hver og en av oss burde bry oss aller mest om: Samfunnet vi er en del av.

Det merkelige er at staten egentlig vet bedre. De lytter allerede. Regjeringen og flere departementer bruker Twitter, kommuner og fylkeskommuner har god erfaring med Facebook. Statsråd Grande Røys selv var nylig svært stolt over boka ”Delte meninger”. Den handler om delingskulturen på nett, og er lansert som en kombinert bok og blogg.

Så problemet er ikke at staten ikke prøver. Problemet er at viljen til å lytte ikke blir nedfelt i det politiske styringsdokumentet. Når noe ikke er pålagt, blir det frivillig. Da er det avhengig av ildsjeler. Det blir ikke systematisk. Og før eller senere går det i glemmeboka.

Bloggen knyttet til den nye kommunikasjonspolitikken er et eksempel. Den ble lansert 31. mars, og der blir du og jeg oppfordret til å komme med innspill. Det er det flere som har gjort. Men de som har ytret seg og kommet med forslag til forbedringer, får ikke svar. Siden 14. april har ikke departementet svart de mange som har ytret seg. Hvis de som skrev inn, fikk en indikasjon på at noen lyttet og tok innspillene med seg videre inn i politikkutformingen, ville de kanskje bli enda ivrigere på å komme på gode ideer.

Kommunikasjonspolitikken bør bli oppdatert med klare rutiner for å lytte til folket, legge til rette for at borgerne skal få si sin mening og ikke minst verdige dem et svar når de faktisk engasjerer seg i staten sin. Først da kan dette dokumentet bli et skikkelig styringsverktøy for hvordan staten skal forholde seg til borgerne – ikke et skriv om hvordan offentlig sektor skal hegne om sitt eget omdømme.