Giske med klam hånd over Internett

17 september, 2008

I VG og Dagbladet i dag kan vi lese at Norge kan bli det første landet i den vestlige verden som innfører statlig kontroll av Internett. Kulturminister Trond Giske ønsker en innføring av et statlig medieombud som blant annet skal overvåke Internett.

– Det vi ser er at bilder legges ut mot enkeltpersoners vilje, og at det ikke er noen som tar ansvar. I tillegg har vi hat og gjerninger som følger av dette. I norske medier er det redaktører som står ansvarlig for hva som publiseres, men på en del nettsteder finnes det ingen ansvarlig redaktør. Ofte finnes det ikke engang en person man kan kontakte. Dermed står unge jenter maktesløse overfor overgrep som begås mot dem på nettet.

Bakgrunnen for utspillet er denne ukens sak om at Nakenprat sprer ulovlig porno. Jeg må nok heller si meg veldig enig med generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Presseforbundet som er (som alltid til alle saker) svært skeptisk.

– Vi har et barneombud som kjemper for barns rettigheter. Vi har et forbrukerombud som kjemper for forbrukernes rettigheter. Også vil Giske ha et medieombud som kjemper mot mediene. En statlig kontroll av mediene er stikk i strid med alt vi lærer. Er det noen som skal styre mediene, så er det i hvert fall ikke staten.

Giske har tydeligvis Stasi-Sverige som forbilde. Kanskje har han funnet nakenbilder av seg selv på Internett, og vil ha en stopper for dette…?

Ja til ytringsfrihet. Nei til Giske-styrt Internett!

Advertisements

Nettet snører seg om norske politikere

2 september, 2008

Stortingsrepresentant Torgeir Micaelsen etterlyser sine kollegaer og myndighetene i sosiale medier i en artikkel på VG Nett. Vi er selvfølgelig helt enige, men vi ser også minst et problem.


Dialogmulighetene
på nettet kan være et demokratisk problem. For det er et klasseskille på Internett, menn bruker nettet mer kvinner, unge bruker nettet mer enn eldre og ressurssterke bruker nettet mer de ressurssvake. Det skal selvfølgelig ikke hindre politikere og myndigheter å ta i bruk sosiale medier, men det kan fort bli et demokratisk problem hvis det bare blir de datakyndige sine stemmer som blir hørt. Slik sett er det nærmest mest demokratisk å ikke la noen få direkte dialog med myndighetene, men la oss alle være representert gjennom valg.

Likevel er det opplagt at direkte kontakt med borgerne er fremtiden, og at politikere og myndigheter må kjenne nettets muligheter. Vi foreslår at politikere og myndigheter må starte med å lytte til samtalen på Internett. Hva snakkes det om, hvem snakker, hvordan snakkes det og i hvilke kanaler snakkes det om saker som berører oss alle. I en tid da valgdeltagelsen synker gjelder det å ta tak i det engasjementet som finnes, og på nettet syder det av engasjerte mennesker. Det blir meningsløst å hive seg inn i kampen uten å ha varmet opp først. Blir fort strekk og flere uker på sidelinjen da.

Men det finnes også mange lett tilgjengelige muligheter politikere ikke bruker. Hvor er for eksempel de interaktive pressekonferansene? Det må jo være genialt i et langstrakt land som Norge.

Et stort klapp på skulderen og en liten albue i siden til Michaelsen; Vi vil gjerne lenke til bloggen din, men vi fant den ikke?!

Vi har tidligere skrevet en rekke blogginnlegg om emnet. Her kan du blant annet lese sakene «Politikere åpner dørene for bloggere«, «Digital jippo fra Jens?«, «Analoge politikere i en digital hverdag» og «Oppfordrer Jens Stoltenberg til nettengasjement«.


Analoge politikere i en digital hverdag

25 mai, 2008

På lørdag kl. 12:00 gikk programmet «Politikere i en digital kultur»NRK P2s Kurer. Programleder Ida Jevne søker å få svar på hvordan det står til med den digitale kulturforståelsen blant norske politikere. OsenbandenP3 nevner også programmet og saken i programmet «Politikere som blogger».

I programmet snakker programlederen blant annet med journalist Bente Kalsnes, som spesialiserer seg innen teknologi og digital kultur, vår egen kollega Marius Eriksen her i GCI Communique, miljø- og utviklingsminister Erik Solheim og nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen.

Den gjennomgående tonene er at ekspertene synes norske politikere er for lite flinke til å ta i bruk de mulighetene som nettet gir til å treffe velgerne på en ny, bedre og mer personlig måte.  Blant eksempler på godt digitalt arbeid hører vi om den svenske utenriksministeren Carl Bildt som har sin egen blogg og ikke minst Barack Obama som virkelig har skjønt hvordan man skal fenge unge velgere.

Programmet i sin helhet kan du høre her eller laste den som podcast her. Debatten kan du ta videre på denne bloggen, selvfølgelig.

Tidligere har Dagbladet oppfordret politikere til nettengasjement i artikkelen «Kast deg inn i nettsamtalen, Jens!» den 21. april i år.  Marius har også tatt opp saken her på bloggen i innlegget «Staten, ikke helt på nett» den 10. mars, etter at Ulf Petter Hellstrøm i Aftenposten skrev saken “Må vise ansikt på Facebook” samme dag.

Det er en spennende debatt som nå er i gang og som vi mener er utrolig viktig for alle som ønsker å oppnå suksess i stortingsvalget neste år.


Staten, ikke helt på nett

10 mars, 2008

Ulf Petter Hellstrøm i Aftenposten skriver i dag saken «Må vise ansikt på Facebook» på E24 der han refererer til medieforsker Tanja Storsuls innspill om at det offentlige Norge må være på de arenaene målgruppen er. Jeg kunne ikke være mer enig. Samtidig er forskningen upresis, av den grunn at den har startet i feil ende.

– Det offentlige må tenke gjennom hvordan man bruker de nye mulighetene, sier Storsul. Det er det ikke bare staten som må. Privatpersoner, næringsliv, offentlige myndigheter og etater, organisasjoner, politiske partier og stiftelser. Alle må de tenke gjennom sin kommunikasjon med omverden.

Facebook eller ikke Facebook, er IKKE spørsmålet
Imidlertid stusser jeg over fremgangen til medieforskningen. I oppdrag fra fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys, skal ikke spørsmålene være om Facebook er en døgnflue eller om sosiale tjenester er i ferd med å ersattte e-post. Dette er helt irrelevante spørsmål. De interessante spørsmålene er:

  • Er vi der målgruppen er?
  • Tar vi forbrukermakten på alvor?
  • Lytter vi til samtalen som foregår på nett?
  • Har vi lært oss språket til målgruppen på nett?
  • Har vi en helhetlig digitalsosial strategi for kommunikasjon i nye kanaler?

Facebook eller ikke, er derfor irrelevant i seg selv. Det er bare ett medium i jungelen av sosiale nettverk på nett. Det som er viktig er å gjøre seg opp en mening om dette er dette relevant for meg? Vet jeg hvem som snakker om meg, og hva snakker de om? Hvor møtes min målgruppe på nett?

Lytte, engasjere, påvirke
I den rekkefølgen. Det er umulig å engasjere seg i noe du ikke kan noe om uten å miste troverdighet. Det er umulig å påvirke direkte en målgruppe du ikke har lyttet til og engasjert deg i. Sånn fungerer vi mennesker og sånn fungerer nettet og sosiale medier. I bunn av dette må det ligge en solid strategi som er forankret i foretningmessige, politiske eller organisatoriske målsetinger. Målet er ikke å være på Facebook, bare for å være på Facebook.

Så svaret på spørsmålet som ble stilt om staten skal justere sin informasjonsstrategi, er et rungende JA. Fremgangsmåten derimot må være gjennom grundig arbeid og lytting, og ikke ved å avlede de virkelige strategiske valgene med å stille spørsmål om Facebook.

Erfaring, erfaring, erfaring
I Norge er det ikke mange som har erfaring nok i de nye mediene til å se mulighetene på et strategisk nivå, eller ta de underliggende truslene alvorlig. I GCI Communique har vi jobbet målrettet med det vi kaller Digital Media Relations (DMR) i flere år, hjulpet norske og internasjonale bedrifter med å kommunisere med målgruppen, direkte, hele tiden gjennom nøye planlagte strategiske valg.