Giske med klam hånd over Internett

17 september, 2008

I VG og Dagbladet i dag kan vi lese at Norge kan bli det første landet i den vestlige verden som innfører statlig kontroll av Internett. Kulturminister Trond Giske ønsker en innføring av et statlig medieombud som blant annet skal overvåke Internett.

– Det vi ser er at bilder legges ut mot enkeltpersoners vilje, og at det ikke er noen som tar ansvar. I tillegg har vi hat og gjerninger som følger av dette. I norske medier er det redaktører som står ansvarlig for hva som publiseres, men på en del nettsteder finnes det ingen ansvarlig redaktør. Ofte finnes det ikke engang en person man kan kontakte. Dermed står unge jenter maktesløse overfor overgrep som begås mot dem på nettet.

Bakgrunnen for utspillet er denne ukens sak om at Nakenprat sprer ulovlig porno. Jeg må nok heller si meg veldig enig med generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Presseforbundet som er (som alltid til alle saker) svært skeptisk.

– Vi har et barneombud som kjemper for barns rettigheter. Vi har et forbrukerombud som kjemper for forbrukernes rettigheter. Også vil Giske ha et medieombud som kjemper mot mediene. En statlig kontroll av mediene er stikk i strid med alt vi lærer. Er det noen som skal styre mediene, så er det i hvert fall ikke staten.

Giske har tydeligvis Stasi-Sverige som forbilde. Kanskje har han funnet nakenbilder av seg selv på Internett, og vil ha en stopper for dette…?

Ja til ytringsfrihet. Nei til Giske-styrt Internett!

Advertisements

Dag Solstad og ytringsfriheten

27 mai, 2008

Dag Solstad har skrevet leserbrev i Samtiden og melder at han ikke liker den ytringsfriheten som uttrykkes gjennom blogger og lignende. Han har ikke lest en blogg i sitt liv, men utifra det han hørt så er ikke ytringer på Internett viktig å hegne om.

I et intervju til Dagbladet melder han følgende:

– Men mener du da at slike ytringer skal forbys av samfunnet?

– Nei. Men før hadde man redaktører som vurderte ytringene. Hadde jeg kommet med denne artikkelen i Samtiden til Dagbladet, og levert den og ville hatt den trykket, så hadde den blitt refusert. Fordi den er for lang. Og det hadde vært avisas rett å si. Slik redaktører i gamle dager også refuserte innlegg fordi de ikke holdt mål. Men i dag oppfordres alle til å komme med sine innlegg, man inviterer alle til å komme med sine ureflekterte innspill. Det offentlige rom fylles med dette.

Han er altså ikke imot blogger eller bloggere. Han er bare imot at de uttrykker seg uten at en allmektig redaktør har silt ut skiten. Det er fristende å avskrive dette som kommunistisk vrøvl fra en aldrende AKP‘er. Og det tror jeg jaggu jeg gjør!

Denne gangen har ikke Solstad bragt én interessant innsikt eller mening til samfunnsdebatten. Hvis ikke ytringsfriheten skal være for alle, hvem skal den da være til for? Aldrende menn som skriver leserinnlegg som kanskje kommer gjennom nåløyet til redaktøren?

Uansett vil han vel ikke lese dette innlegget. Men jeg kommer ikke til refusere et eventuelt svar fra Solstad.

Les også referat i Aftenposten.


Når en bloggkommentar gjør deg kvalm

17 mars, 2008

Å opprette en blogg, enten det er som bedrift eller privatperson, betyr at du også kan åpne for kommentarer til det du skriver. Veien til dialog og diskusjon er kort, og det er nettopp dette som skiller nye medier fra gammel, tradisjonell massekommunikasjon, og som i våre øyne verdiøker en blogg.

Men hva gjør man når det kommer kommentarer som er upassende, krenkende, provoserende eller kvalmende? Det var nettopp det som skjedde med vår egen blogg lørdag morgen, i en kommentar til Nina Kersten Nilsens sak «Hjelp! Barnet mitt er på nett». Kommentaren fra «j b», skrevet ved halv to-tiden på natten, gjorde at jeg satte morgenkaffen i halsen. Min første tanke var «din syke, syke jævel» og jeg var kun noen nanosekunder fra å slette hele det lange innlegget. Det «j b» har utsatt sin datter for kan neppe karakteriseres som noe annet enn et overgrep, og jeg tviler på om noen vil si at det er et eksempel til etterfølgelse.

Men så var det dette med sensur og åpenhet da. Vi har tidligere stilt spørsmål om innhold på nett bør sensureres og ytringsfriheten er noe som er svært viktig. Jeg tror ikke det «j b» skriver er direkte lovstridig, selv om nok mange vi si at det er forkastelig.

Nettopp derfor har vi valgt å la kommentaren stå inntil videre, i det minste til det kommer store protester. Nå kan det selvfølgelig argumenteres med at kommentaren til «j b» (hvorfor signerte du forresten ikke med fullt navn?) er helt utenfor det denne bloggen handler om, nemlig kommunikasjon og PR, men på den annen side handler PR og kommunikasjon om nettopp det å ha forskjellige standpunkter og å delta i en debatt.

Dette er et tema som garantert vil skape debatt også i fremtiden. Når skal en slette en kommentar? Hvor mye skal egentlig til? Er det nok at en kommentar er krenkende eller må innholdet være lovstridig for at det skal kunne slettes?


Demonstrer mot internettsensur, nå!

12 mars, 2008

I dag, 12. mars 2008 kl. 11:00 norsk tid, startet Reportere uten grenser (RSF) en 24-timer lang online-protest mot sensur av internett. Dagen kaller de «Online Free Expression Day» der målet er å protestere mot regimer som undertrykker retten til ytringsfrihet på internett.

Ved å gå til denne internettsiden, kan du være med i en verdensomspennende online protestere mot landene som er karakterisert som såkalte internettfiender. Disse er Hviterussland, Burma, Kina, Cuba, Egypt, Etiopia, Iran, Nord-Korea, Saudi Arabia, Syria, Tunisia, Turkmenistan, Uzbekistan, Vietnam og Zimbabwe.

Reporters sans frontières, som den opprinnelig heter, er en internasjonal journalistorganisasjon som arbeider for pressefrihet.

Vi i GCI Communique oppfordrer alle til delta i protesten.


Trenger vi internettsensur?

30 januar, 2008

De siste dagene har vi sett en voldsom debatt i media om hvem som har ansvaret for innhold i kommentarer på nettavisene. Dette kommer i kjølvannet av at rykter om tidligere Start-trener Stig Inge Bjørnebye ble lagt ut på debattforumet til Fædrelandsvennen. Bjørnebye klaget Agderposten inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU) etter at avisen gjenga innleggene på redaksjonell nettplass, og i går fikk han medhold i utvalget.

Saken bringer en del interessante spørsmål på banen: Er aviser ansvarlige for innhold publisert av lesere på deres nettsider? Burde disse kommentarene sensureres? Burde alt innhold på nett sensureres? Isåfall, hvem skal gjøre det? Og er det teknisk mulig?
For å ta det siste først, sensur av innhold på internett er umulig i dag, så langt jeg kan forstå. Hvis jeg vil spre et rykte, så kan jeg gjøre det. Skulle nettavisene stenge for kommentarer er det nok av andre blogger og diskusjonsfora, både i Norge og i utlandet. Å opprette en ny blogg eller legge ut innhold på Twitter tar heller ikke mer enn noen sekunder.
Personlig mener jeg at enhver form for sensur er skummelt, og et spark mot ytringsfriheten. Bare ordet gir meg assosiasjoner til fortidsgufs fra Sovjetunionens informasjonskontroll og overvåking. En rekke land sensurerer nettsider i dag, men jeg tror ikke dette er land som Norge ønsker å bli satt i samme bås som.Jeg tror løsningen på problemet er enklere enn man tror. Ved å ansvarliggjøre den enkelte kommentaren blir ansvaret tatt vekk fra nettavisene. Anonyme kilder har aldri vært spesielt ansett innen journalistikken, og internasjonalt ser det ut til at flere og flere identifiserer seg med fullt navn når de legger ut innhold. Selv kan jeg ikke huske sist gang jeg kommenterte noe anonymt, og jeg kan som, regel stå for det jeg skriver.

Dette krever selvfølgelig en form for registrering, som kanskje kan være problematisk rent teknisk, men det burde være mulig å for eksempel kreve registrering via mobiltelefon.

Internett er ikke lenger en ren informasjonskanal, men et sted folk går for å utveksle meninger. Dermed har alle blitt innholdsprodusenter, og denne trenden tror jeg vanskelig kan stoppes, og det er bra. De tradisjonelle mediene bør ikke ha monopol på informasjon, men «mannen i gata» må også ha spilleregler å forholde seg til. Å ikke spre usanne rykter burde være ren folkeskikk, enten det er på nett eller ansikt til ansikt.

Fremtiden vil vise om vi er voksne nok til å ha et åpent internett der alle kan bidra. Gjennom gode spilleregler og selvjustis vil nettet bli en enda bedre kanal…