Hva i huleste er sosiale medier?

Du har sikkert hørt uttrykket før. Du er antageligvis en del av det hele tiden. Du gir av deg selv for å få mer av andre. Du sosialiserer med venner, kollegaer, familie og perifere kontakter. Ikke på cafeen eller i stua hjemme, men i sosiale medier – på internett.

Facebook, YouTube, Wikipedia, MySpace, Twitter, Google Reader, Netvibes, Flickr, Picasa, del.icio.us, digg, glugg, kudos, stumbleupon, dopplr, linkedin, last.fm, FriendFeed, Tumblr, jaiku, ebay, utterz, qik, technorati, blogger og wordpress. Dette er noen av de tusenvis av tjenestene vi stadig bruker mer og mer tid på.

Sosiale medier åpner for direkte samtaler og deling av ord, bilder, lyd og video, overalt, hele tiden.

Common Craft er et amerikansk rådgvningsmiljø fra Seattle som har tatt for seg nye medier og laget meget gode og enkle videoer om alt fra Twitter og RSS til Wikis og sosiale medier. Den siste i rekken er om nettopp sosiale medier og gir en svært god innføring i begrepet.

140 tegn som endret alt

Kjært barn har mange navn. Å kvitre, skjelve, pipe, beve, erte, spøke eller tøyse med. Eller i presens partisipp – fnisende, kvitrende, dirrende, skjelvende, messende. 140 tegn eksakt! Den norske forklaringen av det engelske ordet «twitter» i norsk ordbok. Tilfeldig? Neppe!

Det er dette det dreier seg om, mikroblogging. Å kvitre ut det du føler der og da. Å spøke med venner og halvkjente. Å messe dine meninger. Å dele dine tanker og innhold. Og i motsetning til å blogge eller skrive en kronikk i en avis, er terskelen uhyre lav når du bare trenger å lire av deg mellom ett (1) og 140 tegn for å oppnå umiddelbar respons.

Som NRKBeta skriver i dag: Twitter-bølge i Norge. Dagbladets Jan Omdahl skriver noe av det samme der han stiller spørsmålet om Twitter er det nye Facebook. Jeg tror begge er inne på noe her.

Særlig liker jeg Omdahls setning: «…de nye folkevandringene: Nettbefolkningen migrerer fra det ene nettsamfunnet til det neste, som en gigantisk lemenflokk.» Det er dette vi har forsøkt å fortelle norske bedrifter de siste årene, men det er først når lederne selv har blitt lemmen at vi ser det når gjennom. Jeg tror endelig lemmenflokken er klar for å gå utfor stupet sammen, med oss.

Min kollega Fredrik skrev i fjor sine spådommer om hva han mente ville bli trendene i år. Han må være klarsynt! Twitter skulle komme som en rakett i Norge og bli en svært effektiv måte å nå et stort publikum raskt på. Ved å svare på noe så enkelt som “hva gjør du akkurat nå?” på under 140 tegn skulle verden bli et morsommere sted å være. Vi er på vei!

Twitter er kortversjonen for å forstå internett i 2008. Så bli med å forstå internett, bli med å kvitre!

Jeg avslutter som Fredrik skrev i sitt innlegg «Tanker fra en 1000-twitter«: Planlegger du å starte en blogg, men vet ikke om du har tid eller ideer nok, begynn med Twitter. Fyr løs dine tanker, be om respons, svar på spørsmål, legg til noen interessante personer, og se hva som skjer. Og burde din bedrift være på Twitter? Er dette en metode som kan nå akkurat dine kunder? Her er fortsatt norske bedrifter i startgropa, men dette er et spennende felt der vi i GCI Communique har flere gode ideer. Det var kanskje Twitter som fikk oss til å innse at internett i dag dreier seg om samtaler.

Vi har vår egen konto på Twitter, og alle mine kolleger er der også. Fredrik, Per, Synne, Thomas og undertegnede. Følg oss, og vi følger deg!

Second Life og DnB NOR – stille i fjøset?

Den internettbaserte virtuelle verdenen Second Life kunne vise til voldsom vekst for omtrent et år siden, men har siden dabbet litt av. Verdenen har har i dag 12 millioner innbyggere på verdensbasis, hvorav kun 10 prosent er aktive brukere. Rundt 1.500 av disse er nordmenn, hvor rundt 100 personer er aktive brukere. Les mer om Second Life på Wikipedia.

Tidligere denne uken skrev Digi.no om at det er tomt i norske Second Life-lokaler. DnB NOR var en av bedriftene som satset på den virtuelle verdenen, og ifølge Dagens Næringsliv har de brukt en halv million kroner på satsningen. Nå er det derimot “stille i fjøset” hos DnB NOR i Second Life.

– På åpningsdagen hadde vi stor trafikk, og i dagene etter var det omtrent 20 som var innom. Nå er vi nede i to til fem hver dag, sier Espen Sparre-Enger, prosjektleder for Second Life i DNB Nor, til Dagens Næringsliv.

Sitater som dette gir selvfølgelig vann på mølla for kommentarer til saken og storbanken får så hatten passer i debattforumet. På mange måter er det forståelig. En satsing til en halv million kroner bør definitivt nå ut til mer enn et par hundre personer i året. En kan selvfølgelig også diskutere om Second Life er riktig arena for et selskap som DnB NOR. Ifølge banken er det mellom 1200 og 1700 nordmenn som bruker nettsamfunnet. Noe sier meg at et tettsted med det samme befolkningstallet ikke ville blitt viet en ny filial.

Forfriskende å ta sjansen
Men kritikken til side. Jeg synes DnB NOR bør applauderes for å prøve nye kanaler og ny teknologi. Det er forfriskende å se en bedrift de fleste oppfatter som gammeldags og traust prøve seg på nye fremstøt for å nå kundene sine. Å prøve er første skritt for å være den første bedriften som treffer målgruppen. Selv om dette forsøket neppe kan beskrives som en suksess, kan DnB NOR i det minste slå seg på brystet og si at de prøvde først. Gjør de det hver gang det dukker opp et nytt medium eller en ny kanal tror jeg de vil lykkes i kundekommunikasjonen sin også. Dette er noe andre norske selskaper kan lære av.

Men, det kan ofte lønne seg å ta to skritt tilbake før man tar ett frem igjen. Start med å stille noen enkle spørsmål. Hvorfor skal vi gjøre dette? Hva er målsettingen? Har vi en strategisk forankring i den digitale sfæren? Har vi lyttet nok til målgruppen der ute til å forstå hva de vil ha, og hvordan vi bør og skal kommunisere med dem?

Går man gjennom en tankerekke før man hopper ut idet, blir ofte resultatet bedre med en gang. Lytt først, lær deretter å påvirke, så kan du starte å engasjere målgruppen.